Delirium

Vi har alle våre kjendiser som vi gjerne vil møte. Noen får frysninger ved tanken på Ronaldo, andre kunne løpt en mil i dårlige sko for å få snakket litt med Brad Pitt. Jeg hadde selvsagt ikke hatt noe i mot å møte Johnny Depp, eller Tim Burton, men den personen jeg helst ville satt fast i en heis med er Neil Gaiman.

 

Uten tvil er Gaiman min favoritt forfatter. Jeg er litt forvirret over at Stjernefisken ikke har innsett hvor genial den mannen er, men jeg har ikke sluttet å prøve riktig enda.

 

Mitt første møte med ham var i Magnum Presenterer da jeg var 18 og smugleste tegneserier mens jeg jobbet på Prix. Magnum presenterte "Dolls House", som er bok to i Sandman. Siden har jeg kjøpt og lest (flere ganger) alt av Sandman. Første gangen jeg traff Gaiman fikk jeg signert "Season of Mists" - og den står pent pakket inn i plast i bokhyllen min (ok - alle tegnseriealbumene mine er pakket i plast, men slik nerdethet trenger vi ikke å dvele på!).

 

Men moroa er andre gangen jeg fikk gleden av å treffe Herr Gaiman. Han var i Oslo og skulle leste et kapittel fra sin da snart utgitte bok "American Gods" på Mir. Jeg og en haug venner snublet inn på Mir bare for å oppdage at det var så godt som fullt. Vi så oss litt desperat rundt om kring, og tenkte at her er det bare å stå. Men en som jobbet der oppdaget våre flakkende blikk, og hentet heltemodig bord og stoler som han satt rett foran scenen. Lykken står tydeligvis den kjekke bi.

 

Og Neil Gaiman leste. Og leste. Det var herlig. Mannen er dyktig og vittig og smart. Og jeg kunne godt tenke meg å leve i hodet hans en liten stund. Jeg innbiller meg at det er et veldig spennende sted å bo. Han svarte på alle spørsmålene med interesse - noe jeg synes er imponerende ettersom han helt sikkert har hørt dem alle før. Mange ganger.

 

Dagen etter tok jeg med meg en av mine favorittbøker ned for å bli signert. Jeg var tidlig ute så jeg slapp å slange meg gjennom en enorm kø på Tronsmo, og forfatteren var enda ikke utslitt da det var min tur foran bordet. Boken jeg hadde med meg var en Charles Vess illustrert utgave av "Stardust". Og ingen ble mer overrasket enn meg da Gaiman spontant strakk ut hånden og sa et oppriktig takk etter at jeg hadde sagt dette: "I just want to say that this is one of the best books I have ever read. This book just makes me completely happy".

 

Og så signerte han et bilde av Delirium for meg som jeg hadde limt inn i 7ende sansen min. Jeg hadde spurt dagen før hvilken hans favoritt var av alle karakterene han noen gang har skrevet. Han svarte at for tiden var det Delirium - som har vært min favoritt lenge. Han husket meg også - og smilte og snakket og var så hyggelig. (Notat til leseren: jeg var ganske lett gjenkjennelig på den tiden med en halv cm lilla hår...)

 

Så folk kan dagdrømme om å møte Britney Spears, Orlando Bloom, Kirsten Dunst eller Angelina Jolie. Jeg ville heller spist middag med Neil Gaiman hvilken som helst dag i uken.

Dersom man ikke helt kommer på hva man skal si om noe eller til noen, så kan man alltids ta en Mary Poppins!

 

The biggest word I ever heard
And this is how it goes:

 

Oh, supercalifragilisticexpialidocious!
Even though the sound of it
Is something quite atrocious

If you say it loud enough
You'll always sound precocious

Supercalifragilisticexpialidocious!

 

I går dro jeg med min kjære Stjernefisk på kino. Litt fordi jeg har hatt lyst til å se denne filmen en god stund, og litt fordi jeg bare måtte ut av huset. Heldigvis viste det seg at filmen var knallbra, fordi kinoprisene i Oslo minner mest om landeveisrøveri på høylys dag (og de lurer på hvorfor folk går mindre på kino nå enn før...)

 

Uansett. Filmen var kjempefin. Den var varm og ekte og morsom og alvorlig og magisk på en gang. Johnny Depp er uten tvil en av mine favorittskuespillere og han gjorde en flott jobb som Barrie. Det var herlig å se historien om hvordan "Peter Pan" spant seg et eget liv i hodet til forfatteren.

 

Jeg likte denne filmen. Fine ekte filmen.

Med alle de ulike typer musikk som spilles i dag har jeg ikke engang noe som minner om ambisjoner om å klassifisere mesteparten av hva jeg hører på - annet enn i ganske vage termer.

 

Et og annet har jeg dog plukket opp; som at Green Day er ikke et progband. Men "Jesus of Suburbia" på det siste albumet er så prog'ete at det er like før jeg forventer å få høre en middelalderinspirert fløytesolo.

 

Etterpåføring. Mandag.

Min kjære sier at Green Day visstnok er punk-pop. Så vet vi det.

 

 

I går var jeg på kino med noen venninner og så "The Phantom of the Opera". Ikke overraskende var det hovedsakelig kvinner i salen, da de fleste menn jeg kjenner fnyser av enten operasang eller kostymedrama. Eventuelt fnyser de av begge deler.

 

Men jeg er strålende fornøyd!

 

De fleste kjenner vel historien: Operahuset har et Phantom - et vanskapt geni som har tatt den vakre og talentfulle Christine under sine vinger. Han blir særdeles sjalu når hun treffer igjen sin barndomskjæreste, og vi følger utfoldelsen av en historie som leder til "den berømte tragedien i operahuset".

 

Det må sies at filmen er vakkert laget. Den er akkurat så pompøs som en opera skal være, uten at det kolliderer med film som medium. Andrew Lloyd Webber har selv vært involvert i lagingen av denne filmen, slik at selve adapsjonen fra scene til film er det ingenting å klage på. Faktisk tror jeg dette må være Webbers drøm - få laget kulisser og sceneforflytninger slik han sikkert så det for seg i sitt indre da han skrev verket.

 

Filmen er spektakulær, og jeg lot meg rive med. Det eneste jeg har å virkelig utsette (bortsett fra en skuespillerinne som burde holdt seg til ballettskoene) er masken til Operafantomet. Den dekker alt for lite av ansiktet - og gjør demaskeringen av Operafantomet til en flat affære.

 

Hvis man liker musikaler og "slikt" er dette en fabelaktig film å se på kino. Og den burde sees på kino... Tenk kostymer! Tenk scenografi! Tenk lyd!  

 

I tillegg må det sies at jeg tror at jeg kunne ha gitt mye for å tasse rundt i slike kostymer selv... *sukk*

 

Bøkene til Francesca Lia Block gir meg alltid en følelse av å være mer levende. Mens jeg sitter og leser er det som om jeg forelsker meg på nytt.

 

Jeg forelsker meg i tanken om eksotisk mat, vakre spennende mennesker, varm hud, glimt i øyne og ord som danser. Jeg kjenner blodet som renner gjennom årene mine og føler på pusten min inne i kroppen min. Energistrømmene rundt meg blir tydeligere og bedre, og jeg vet plutselig hvem jeg er - og hvordan jeg vil være.

 

I går var det "Rose and the Beast" som jeg begynte å leve i. Fantastiske omskrivninger av klassiske eventyr.

 

~wish upon a lucky star~

I går (og litt av dagen før det) leste jeg en bra bok.

 

Det er den nyeste boken til Nick Hornby som heter "A Long Way Down". Nå har jeg vært så heldig og fått tak i et eksemplar lenge før den blir gitt ut, men den er noe å glede seg til for de som liker hans presise og gode måte å se verden på. Det å få lese en bok før den blir utgitt er litt som å få gå på førpremieren til en film - rett og slett fantastisk moro!

"The Village" har fått mye kritikk, og sånn passe middels terningkast. De jeg vet om som har sett den har synes den har vært helt ok.

Jeg trodde jeg skulle bli sånn passe underholdt der jeg trosset vær og vind og dro på kino i går. Men den gang ei. Jeg likte filmen særdeles godt.

"The Village" er en passe skummel film. Ikke "1 ubesvart anrop" skummel, og takk og pris for det. Den er mer klaustrofobisk skummel, undertone skummel - med noen mer uttalte partier. I tillegg er filmen en visuell nytelse. Og det er faktisk tatt seg tid til å uttdype både karakterene og menneskelige relasjoner - et trekk jeg savner i mye film jeg ser. Men det som gjorde filmen så bra for meg er at den er ikke en vanlig standard skummel film som ser pen ut. "The Village" er en ganske moralsk film, en samfunnsåpekende film pakket inn i noe annet. Jeg synes ikke dette forflater hverken budskapet, ideen eller den opprinnelige filmen. Derimot er det nydelig utført og jeg føler meg rikere for det.

Mange kritiserer filmen for ikke å være skummel nok, for ikke å være spektakulær nok og for ikke å være overraskende nok. Jeg synes den er alle disse tingene. Jeg krever ikke eksplosjoner og overspill for å føle at noe griper tak i meg og frakter meg av gårde. Shyamalan har tidligere vist oss farlighet i gjenferd og i utenomjordiske. Denne gangen her viser han oss farligheten i mennesker - og det treffer godt og riktig hos meg delvis nettopp fordi den er uten fiksfakserier.

makkurokurosuke

soot sprite, eller direkte oversatt veldig, veldig sort sort som et gammeldags navn

Inspirert av High Fidelity satt jeg meg ned i går og lagde en topp 5 over de beste albumene noensinne. Listen er absolutt. For nå.

Sisters of Mercy : "First and Last and Always"
Seigmen : "Total"
Fiona Apple : "When the Pawn"
Depeche Mode : "Songs of Faith and Devotion"
The Cure : "Disintegration"


Det som er viktig med en topp 5 liste over beste album er at hele albumet må være bra. Det hjelper ikke at det er en artist man liker, dersom de har gitt ut ujevne album. For eksempel irriterer det meg grenseløst at feks Skunk Anansie eller Bertine Zetlitz eller Mesh ikke har gitt ut album som er bra nok til å havne på en slik liste! På den annen side er det en gresselig bra liste slik som det er, og jeg er ytterst fornøyd med å ha disse i samlingen min!

Da jeg satt på nettet i sted fant jeg en novelle av Orson Scott Card som heter "Missed".
 
Jeg synes du burde lese den.

Det å få depositumspengene satt inn på konto er en ubetinget glede! Ok, mesteparten skal investeres i leiligheten, men litt må jeg da få bruke på pur moro (ikke for det - å handle ting til leiligheten er også moro - og ekspedisjon er planlagt på mandag).

I dag har jeg vært inne hos min gode venn play.com. Der har følgende på mystisk vis klart å lure seg med i handlekurven min:

- "Tom's Midnight Garden" (som virker lovende bra)
- "A Midsummer Night's Dream" (som jeg gleder meg en masse til å se!)
-  "The Tigger Movie" (gave til Stjernefisken)
- "Secret Window" (som jeg ikke får før om lenge desverre)
- "Amelie" (som alltid gjør meg glad) 
- "Kiki's Delivery Service" (som er fine animefilmen fra studio Ghibli)


Så nå blir det spennende å se hva slags CD'er jeg ikke klarer å motstå om noen dager!

Forrige gang jeg så BBC-produksjonen av Alice in Wonderland sovnet jeg. Dette anbefales overhodet ikke, da det er lenge siden jeg kan huske å ha hatt så syke drømmer (og drømmelivet mitt er spennende nok). Men i går gjorde jeg et nytt forsøk, og sovnet ikke denne gangen her!Filmen er rare, rare - men veldig bra. Hattemakeren er, vel - mad as a hatter, og dronningen er genial, Chesirekatten smiler fra øre til øre og Alice er et litt ufordragelig barn på ca 10. Det hele er meget merkelig, og meget velspilt! Og for folk som meg - perfekt! Nå gleder jeg meg bare til å lese "Through the looking glass" igjen.

Og i følge min kjære Stjernefisk minner jeg visstnok mest av alt om alle de rare karakterne i Alice in Wonderland....!

Dagen ble fullkommen da Homer Simpson gjorde det jeg alltid gjør - bare med litt andre ord:
"Simpson, Homer Simpson / He's a jabadubadduba family / In the town of Springfield / He is crashing with a chesnut tree"! (etterfulgt av et skrik og Homer som krasjer!)

---

Kjole: Hvit kjole med blå, røde og rosa moreller på med korte ermer og ned til knærne fra Fretex
Bukse: Gammel, slitt sort/grå fra BikBok
Jakke: Rustrød hettejakke / sort heklet sjal
Sko: Skatesko, sorte fra Praha
Point of Fashion: Kjole over bukse

Det er utrolig hvor variabel tiden er. For eksempel når damen fra Manpower ringte for en "frivillig" undersøkelse føles det som noe som tar usedvanlig lang tid. Det å bestille masse bøker for masse penger på amazon derimot - det tok jo knapt nok et øyeblikk!

Mulig at jeg har blitt noe avhengig av internettbestilling - det er usedvanlig moro å få pakker i posten! I dag har jeg kjøpt varer for ca 900 kr med porto.

Min sminkedilla (som har blitt sterkere etter at jeg bestemte meg for å bare jobbe med sminke på hobbybasis) er foret med Beautiful Brows, The worlds best kept beauty secrets, The make-up book og The Beauty Bible. Tegneseriedillaen min får vind på ildglørne sine med The Indispensable Calvin and Hobbes, The Essential Calvin and Hobbes, Uzumaki vol 3 og Peanuts Anniversary Treasury. Og siden det snart er på tide å tenne i peisen måtte jeg også ha brødrene Grimms samlede eventyr (ikke til å brenne!, men til å lese sammen med en kopp te eller noe).


.... coming soon to a postoffice near you ....

          


Rammstein kommer til Oslo!
Endelig skal jeg få sett dem jeg også (dvs hvis min kompis får kjøpt billetter i morgen).

Første gangen på Arvika i '98 hadde vokalisten brukket armen og de avlyste. For to år siden var de på Quarten - som ikke ble noe av grunnet idiotisk familie!

Men nå - i Oslo. Alle gode ting er jo tre som de sier...

---

Sie leben hinterm Sonnenschein
getrennt von uns unendlich weit
sie müssen sich an Sterne krallen (ganz fest)
damit sie nicht vom Himmel fallen

Erst wenn die Wolken schlafen gehn
kann man uns am Himmel sehen
wir haben Angst und sind allein

Gott weiß ich will kein Engel sein

Japanere er som kjent rarere enn mange andre.

Men en ting de har er en ganske festlig kledd ungdomsskare. Denne boken her ble jeg tipset om i dag, og jeg kjenner en bestemt og inderlig dragning til den.

Min, sier jeg - min!

Advarsel. Denne teksten vil inneholde informasjon som vil kunne ødelegge filmen for alle som har tenkt til å se den!

Altså.
King Arthur.

Vi kjenner alle historien; fllink konge, med fint sverd (Excalibur) som samler England og som har underlige romantiske intriger. Sånn kort fortalt. Visstnok er "King Arthur" den første filmen om den godeste kongen som er bygget på historiske kilder. Javel. Hummmm. Ok...

Det var en god del irriterende ting i denne filmen. Ikke det at filmen var direkte dårlig, men jeg ble sittende litt og tenke for meg selv: hva var det de tenkte på? Tenkte de?

Kiera Knightly er jo selvsagt plettfri store deler av tiden. Mens andre løper rundt og er møkkete og på flukt ikles den store heltinnen i tynne silkekjoler som faller forførende ned fra den ene skulderen - gjerne i noen minusgrader. Men pytt, pytt - hva er litt frostbitt mot muligheten til å lure Arthur ut i skogen...

Lancelot som til dels spiller en stor rolle i alle legendene om Kong Arthur legger seg faktisk ned og dør et godt stykke før Arthur blir konge. Det overrasket meg veldig kan man trygt si, og jeg er ikke helt sikker på hvordan de fikk akkurat det til å stemme...

På slutten når Arthur og Guinevere gifter seg blir det hele noe ... svulstig ... Frk Knightly er selvsagt plettfri igjen i verdens hviteste kjole (mens alle rundt er ikledd det noe mer tradisjonelle variasjoner over brunt) og alle roper og gråter og er glade. Spesielt gråter de gjenlevende trofaste ridderene til kong Arthur.

Jeg foretrekker Merlin som en trollmann - selv om det var pent gjort å putte ham som leder for woadsene. I de mytene jeg har lest var han en druide - men hvem bryr seg? Jeg. Men det er jo en helt annen sak.

Woadsene ja. De er jo blå (som faktisk stemmer med det jeg har lest fra før!), og meget lettkledde. Lettkleddbiten stemmer også ganske godt med det jeg har lest fra før. Men når frk Knightly (igjen, ja) kommer stormende ut av skogen ikledd en sexy liten sak er det vanskelig å ikke fnise bittelitt. Og hun er ikke så overbevisende i sin slakting av onde saxere at en oscar skinner i det fjerne.

Det runde bordet var pent. Det var vi alle enige om.

I det store og det hele var den ikke bra. Den var ikke direkte dårlig heller. Det var underholdning.

Takke meg til Mists of Avalon bøkene av Marion Zimmer Bradley når som helst for den beste fortellingen om Kong Arthur jeg noen gang har hatt gleden av å få servert!

En liten historie jeg fant av en av mine favorittforfattere på en fredag ettermiddag.

Noen bøker er rett og slett så bra at man får lyst til å tre dem ned over hodene til folk og si "les dem les dem les dem osv" helt til de gir opp og leser dem.

I det siste har jeg vært heldig nok til å ha fått den opplevelsen av flere bøker:

Marian Keyes "Rachels Wedding"
Nick Hornby "About a boy"
Carol Goodman "Lake of dead languages"

-- så: hva venter du på? Les les les sier jeg!

Og en del julegaver er vel ganske satt tenker jeg!

The test of literature is, I suppose, whether we ourselves live more intensely for the reading of it.  ~Elizabeth Drew~

Nå kan det jo hende at det er jeg som er gresselig lettskremt, men...

I går plukket snille stjernefisken meg opp etter at jeg hadde sittet og kost meg i solen med gode venner og herlig vegetartallerken. Det var kino som stod på programmet. Mens jeg satt i bilen på vei ned begynte jeg å få vondt i magen fordi jeg grudde meg - sånne små stikkete djevler som ler rått og gliser av deg...

I alle fall. Jeg gir da ikke opp selv om smådjevler stikker meg. Stjernefisken foreslo at vi kunne se "A beautiful country" i stedet, men nå hadde vi jo engang bestemt oss for å se skummel film. Og jeg ble beroliget med at den sikkert var mer kul enn skummel.

Vi plasserer rumpa ned i de ikke så veldig behagelige kinosetene, og ser litt på kjedelige reklamer og verdens dårligste kortfilm (noe med tre menn og en stein...). Så begynner "1 ubesvart anrop". ..

Herregud. Oh fuck. 
Jeg kan ikke huske å ha vært så redd på kino i hele mitt stakkarslige liv! Stjernefisken var ikke like redd, men jeg var skremt langt inn i ryggmargen! Jeg hadde godt selskap av jakken min dratt opp over munnen og tidvis myste jeg på lerretet under teorien at hvis jeg bare ser med halve øyet er det sikkert ikke like skummelt?

Vellykket?
Ja - det må man jo nesten si!! Men det blir en stund til neste gang!!!

I pulled back the hood
And I was talking to you
And I knew then it would be
A life long thing
But I didn’t know that we
We could break a silver lining
And I’m so sad
Like a good book
I can’t put this
Day back
A sorta fairytale
With you
A sorta fairytale
With you

~tori amos~

Siden jeg nå ser "være flink i 4 uker på rad - kan så kjøpe dvd" innen siktet kan jeg nå tillate meg å drømme om hva slags dvd jeg kan kjøpe meg...

Det skal sies at jeg nettopp kjøpte Buffy sesong 7 - men hva annet kan man gjøre når den er til £29.99 på Play. Riktig. Obey the voice in my head og kjøp kjøp kjøp...  Takk og pris for snille venner i London som tar den med til meg i helgen. Det innebærer selvsagt at hele neste uke blir tilbragt foran tv'n, men det er helt i orden for meg. Har bare sett en episode av siste sesong; og gleder meg som en unge!


Tilbake til dvd'er. Og vil ha listen:

- Neverwhere
- Battle Angel Alita
- Depeche Mode: live from Paris
- Angel : sesong 1 og utover
- Buffy : sesong 1 + 2 + 4
- Tonari ne Totoro
- Kiki's delivery service
- Disneys Peter Pan
- Lost in Translation
- Finding Nemo
- Monsters inc.
- Det var en gang et menneske
- Matrix
- Beetlejuice
- Amelie
- Big Fish

Tror ikke jeg klarer å skaffe meg alt dette i år, med mindre det når jeg har bursdag skal vise seg at jeg har vært veldig snill slik at jeg får masse filmer i gave. Eller med mindre jeg bruker 5.000,- på tattovering og 3.000,- på cd'er og dvd'er når skattepengene kommer til høsten en gang. (Burde spare av de pengene, men ...  .. det er uansett lenge til!)

Harry Potter den tredje filmen i rekken skuffet overhodet ikke! Jeg vil være frekk og freidig nok til å påstå at det nok var den beste så langt. Den første hadde en vannvittig magi og det går lenge før jeg glemmer da de rodde inn mot Hogwarts for første gang! Men dette er rett og slett en bra film, og en veldig bra bok-til-film sak.

Selvsagt er jeg Potter-fan. Hadde jeg vært 12-14 og ikke 27 ville jeg nok vært en del av hele Potter-mani-kulten. I stedet forbeholder jeg meg nå retten til å være fan i voksen alder. Og jeg synes det at fra bok fire og i alle fall i bok fem er ikke Harry Potter barnebøker lenger. Tenåringsbøker; klart det. Men 'bedre - som bok fem tar av...

Noen som ikke har lest dem? Hva venter dere på?

Tree at my window, window tree
My sash is lowered when night comes on.
But let there never be curtain drawn
Between you and me.

Vague dream-head lifted out of the ground,
And thing next most diffuse to cloud,
Not all your light tongues talking aloud
Could be profound.

But tree, I have seen you taken and tossed,
And if you have seen me when I slept,
You have seen me when I was taken and swept
And all but lost.

That day she put our heads together,
Fate had her imagination about her,
Your head so much concerned with outer,
Mine with inner, weather.

~Robert Frost~

Kris - the grumsy one har etterspurt leseliste. Det er helt lov å spørre om å få smugtitte! Jeg kan jo like gjerne poste den her:

Alt av Fransesca Lia Block (Geniale damen. Start med Dangerous Angels - min første!)
Political correct fairy tales
She-Devil (denne har jeg forsøkt å ønske meg i mange år. Nekter å kjøpe den nå!)
Ken Keasey; Gjøkeredet
Tove Jansson: Den store mumieboka
Stephen King; Den siste boken i Dark Tower
How to kill a mockingbird
Orson Scott Card: Bok 3 i Shadow Saga
David Gemmel: The Drenai Saga
RR Martins: A song of ice and fire
Cameron Tuttle: The bad girls guide to the party life
Tor Åge Bringsværd: Den store boken om Ruffen (hvis den inneholder alle tegningene)
Roald Dahl: Den eventyrsamlingen som ikke er Revolting Rhymes (for den har jeg)

.. og så er det mye jeg glemmer å srkive opp, men som jeg kommer på hver gang jeg ser det i butikken...

Siden jeg er godt i gang - hva med en tegneserieliste over det jeg skal kjøpe der også:
Neil Gaiman: Mr Punch og Black Orchid
Neil Gaiman: Den splitter nye siste Sandman boken
Swamp Thing # 2 Love and Death
Garth Ennig / Warren Pleece: True Faith
Alle Hellblazerbøkene (som x'n min fikk da vi delte boet for mange år siden)
The Crow # 2
Spawn # 3
Ghost in the Shell
Oh My Goth
Pondus albumene # 2 og 3

I tillegg har jeg en ekstensiv liste over filmer jeg skal kjøpe / ønsker meg og det samme på cd'er.
Alt dette står i 7nde sansen min og er veldig kjekt dersom noen lurer på hva jeg ønsker meg når det er bursdag og jul og slikt. Her er alt for enhver lommebok: fra rimelig pocket og billige cd'er til litt dyrere ting som Buffy sesong 7....

Nå  har jeg nettopp kjøpt 8 bøker så nå har jeg for en liten stund....  (Lia Block "Echo", Carol Goodman  "The lake of dead languages", The Complete Illustrated Lewis Carrol, Irish fairy tales, Lia Block "Nymph" + "Girl Goddess" + "I was a teenage fairy" og  J.M Barrie "Peter Pan" [i Charles Vess illustrert utgave] ). For ikke å nevne at jeg er så godt som blakk etter ferien. (Ja, ja. Det er mye moro man kan ha med lite penger også!!!)

Leser akkurat nå: Tad Williams - den første boken i Otherlandserien.

 

Jeg vet jo hva slags liv jeg vil leve.

http://www.francescaliablock.com/