Delirium

I løpet av julen har jeg kommet frem til noe. Det er ikke egentlig noe viktig, men det er veldig sant: Av og til er det godt å få være glad i familien sin på litt avstand...

Julen ble på alle måter omtrent som forventet. Det var julemat og vin og brus og sjokolade og tegnefilm og stearinlys og pakker. Dessuten lå jeg lenge i mammas badekar etter at de andre hadde lagt seg på lille, og ble fin og skrukkete mens jeg hørte på Dead Can Dance på walkmanen. Bliss.

Men på den annen side var mammas samboers far (tunga rett der) ganske syk, så mammas samboer var litt på en rusk på grunn av det. Mamma var generelt på en rusk av komplett uvisse årsaker og var litt sytete. Det har nok bare vært litt for mye for henne i det siste, men det var slitsomt å forholde seg til støtt og stadig. Min lillebror på sin side syntes tydeligvis at lille julaften var et fint tidspunkt å fortelle meg at han skal sone en dom på ni dager i januar. Det er ikke noen store greier - han skal sone en bot, men likevel.... Timingen hans kunne ha vært bedre.

I tillegg er mamma syk. Leddgikten hennes blomstret. Så jeg som trodde at jeg ikke skulle ta i en vaskekost på lenge måtte ofre "Tre nøtter til Askepott" til fordel for å vaske mamma sitt bad. Timingen hennes kunne også ha vært bedre, fordi jeg ville mye heller ha gjort det dagen før. Min kjære lillebror som jeg hadde planlagt å få til å gjøre både pist og hint var det ikke bare umulig å få til å gjøre et arbeidsslag, men det var faktisk både på julaften og på første dag omtrent umulig å få ham ut av sengen da han prioriterte fylla med kompiser fjerne og nære fremfor en hyggelig jul med familien.

Det var hyggelig å være hos mamma sånn alt i alt, men minst like hyggelig å sette seg ned i sin egen sofa på første dag jul med et glass vin.

Stjernefisken hadde visst hatt det passe slitsomt hos sin familie også. Neste år blir det utlandet i julen, så er den saken avgjort!

 

Da er det straks på tide å dra til mamma og ta jul. Jeg gleder meg en hel masse.

Ønsker dere alle en riktig god jul!

---

In here they've got a little tree, how queer
And who would ever think
And why?

They're covering it with tiny little things
They've got electric lights on strings
And there's a smile on everyone
So, now, correct me if I'm wrong
This looks like fun

Da jeg var liten var julen så mye bedre enn det den er i dag, kvekket Delirium på gammelkonevis. Men akkurat det er vel noe som de fleste av oss kan si oss enige. Ansvar og voksenlivets øyne har slipt bort fernissen og glansen fra både juletre og pakkelapper - og julemiddagen dukker ikke lenger på magisk vis opp av seg selv. Dessuten var det snø da jeg var barn...

Men det som ikke har mistet glansen, det er minnene.

Mine barndoms juler ble feiret i en bitteliten bygd i fjellene i Telemark. Et slikt sted med særdeles mange flere sauer enn mennesker, og hvor det totale anntall folk bli mer enn femdoblet i påsken. Der kommer nemlig slekta fra farssiden min fra. Og hele slekta samlet seg til jul. Det var besteforeldrene fra begge sider, mamma og pappa (som var skilt, men tilbragte julen sammen pga barna. Utrolig beundringsverdig!), tre sett med tanter og onkler og en skokk med søskenbarn.

Gofa (som man kaller farfar i de grisgrente strøk der oppe) hadde ansvar for å pynte juletreet. Ingen andre fikk lov til å røre så mye som en juletrekule, og ingen fikk smugtitte før på selve julaften. Så på julaften morgen var noe av det mest spennende å løpe ned i storstua og med store øyne beundre treet som var like vakkert hvert år; det var små fugler på grenene, masse lys, fete fine girlandere, den samme stjerna i toppen hvert år og gamle, fine juletrekuler. Alt dette skinte og blinket borte ved verandadørene, og ga et magisk skjær til utskårne tremøbler, rosemalte og utskårne kubbestoler, sofakroken, peisen og langbordet. Min Gofa var nemlig veldig flink med hendene og hadde laget møblene selv.

I tillegg til treet var julestrømpa alltid spennende. For hvis du hadde vært snill fikk du en julestrømpe full med godterier. Hvis du hadde vært slem derimot tok julegeita og bæsjet i strømpa di - og det ville jo være bare sorgen. Hva slags forhold julegeita har til julenissen aner jeg ikke, men jeg insisterer den dag i dag på å få julestrømpe! Jeg liker nok den tradisjonen ettersom jeg tydeligvis alltid var snill... det vanket godterier i lange baner!

Og etter frokost og vasking så begynte den lange ventetiden. De voksne surret rundt og lagde mat. Raskt spredet duften av nystekt ribbe, poteter, surkål og kålrotstappe seg i huset. Vi ungene lekte av oss litt energi og kikket trofast på Donald Duck. Jeg mener også å huske at Narnia gikk hvert år. Faktisk når jeg tenker meg om så kikket vi nok veldig mye på tv på julaften! Til lunsj fikk vi risgrøt av Gomo (langt oppe i fjellene språk for farmor) med mandel i. Den som fikk mandelen fikk en gave. Jeg fikk aldri mandelen... men har nå heller aldri hatt flaks i spill! Lillebror derimot - men han kunne heldigvis tvinges til å dele.

Middag samlet hele denne store slekta rundt langbordet i stua. Vi satt oss så tett som mulig slik at alle skulle få plass. Ribbemiddag kan du få gratis av meg, men alle de andre spiste av hjertens lyst. Jeg ble småertet fordi alle antok at jeg ikke spiste fordi jeg gledet meg så mye til pakkene. Men desserten var alltid fabelaktig - og moltekrem har en helt spesiell plass i mitt hjerte!

Jeg mener å huske at alle årene så kom det en julenisse til oss. Enten en med plastmaske, eller i senere år en mer fjøsnisseaktig utgave av arten. De trampet inn med tunge sko og store brune sekker og delte ut gaver til alle. Vi ungene var fulle av ærefrykt og neiet eller bukket pent til nissen hver gang det var vår tur til å få noe spennende fra dypet av sekkene. Veloppdragne som vi var la vi gavene i en pen haug ved siden av oss. Gavene ble nemlig åpnet på tur etter at alt var delt ut - den yngste fikk åpne en, så den nest yngste og så videre til den eldste, og deretter startet man på nytt igjen. Det tok selvfølgelig nesten hele kvelden, men hyggelig var det.

Romjulen ble tilbrakt med kortspilling, skigåing og mye mat. Deilige late dager. 

Jeg vet at vi var andre steder i julen av og til. Hos bestemor og bestefar i alle fall ett år. Men mine barndoms juler har likevel en scenografi der omkranset av fjell og familie står sentralt. 

VG skriver i dag stort om at det er umulig å ha en jul på under 4000,- kr for en familie på fire stykker. At en jul laget på 4000,- kr vil være uverdig og nedverdigende.

Jeg kommer fra en familie med ekstremt dårlig råd. Ja, mamma var for stolt til å ta seg en tur på sosialkontoret, så vi hadde langt mindre å rutte med enn en en gjennomsnittlig sosialklient har i dag. Men jeg kan da virkelig ikke huske at vi barna led på noen som helst måte. Mamma var nødt til å være kreativ for å få kabalene til å gå opp, men det er mye jeg mener man som barn ikke lider under: Å ikke få nye klær til støtt og stadighet, være sparsommelig med pålegg på brødskivene, rimelige middager, og ta seg ekstrajobb som tenåring dersom man mener at man trenger ekstra penger.

Nyskjerrig som jeg er tok jeg derfor testen til VG for å se hvordan de har planlagt dette med verdig kontra uverdig jul for de med dårligst råd av oss.

Det første punktet er julemiddag. Der er alternativene ganske latterlige. Enten må man ha ribbe med
vin ellers får man ikke ribbe (på de rimeligste alternativene). Det går faktisk an å lage ribbe med brus til! Eller en flaske øl. Det samme gjelder for så vidt all matplanleggingen i testen. De rimeligste alternativene er laget for å virke veldig stakkarslige slik at man ikke skal velge dem. Tøvete.

Deretter kommer spørsmålet opp med nye klær til jul. For å være helt ærlig kan jeg ikke se behovet for å bruke masse penger på klær som skal brukes på julaften og deretter kanskje forkastes. Kanskje litt nye klær som podene har vokst ut av, men det er begrenset hva man burde investere i det- ettersom podene tross alt vokser frem til neste år ogås! Hjemme hos oss gikk det og går det stort sett i de samme resirkulerte penklærne år etter år, og jeg vil ikke si at julestemningen lider av den grunn!

Men når testen virkelig blir latterlig er når man kommer til gavene. Enten er ting veeeldig dyrt som x-box og mp3-spiller, ellers er det noe patetisk som ludo eller en overpriset dvd. Det er mulig og enkelt å finne bedre og rimeligere gaver enn det der!

I tillegg drar de inn en tannlegeregning i regnestykket sitt. Denne har gått til inkasso og blir presentert som enten "ubehagelig, la meg betale" eller "å ta støyten". Alternativet å ringe inkassobyrået og forklare situasjonen og be om en avbetalingsordning er ikke tatt med i det hele tatt. Dette er noe som de fleste som sender regninger synes er helt ok - ettersom det på en grei måte pleier å sørge for at pengene kommer inn.

Selv med de latterlige forslagene til vg vil jeg si at jeg for 4000,- kr klarte å lage en god julestemning, og hadde de gitt meg pengene og frie alternativer kan det godt hende jeg hadde klart å skape en julestemning de ville husket i årevis!

Enkelt og sparsommelig er ikke synonymt med stakkarslig!

Jeg synes denne fokuseringen på det materielle ved julen (og ellers) som det eneste viktige er intet mindre enn forkastelig! Det skaper et press som man kanskje fra før ikke var klar over at man hadde...

Jeg kan godt forstå at man er misunnelig på de som har mer. Men har man ikke mer, så har man ikke det. Og da får man gjøre det beste ut av det man har. Man må ta sine egne prioriteringer. Det er lite som gjør meg så oppgitt som å høre en alenemor med to barn klage over at hun ikke har råd til nye klær til datteren etter at hun nettopp har vært og kjøpt de 40 sigarettene hun røyker om dagen!

Nei.
Jeg påstår ikke at det er lett å ha dårlig råd. Jeg påstår at det er mulig å lage en bra jul likevel. Uten at noen blir noen som helst form for skadelidende. Og at det å påstå at enhver jul uten akevitt til maten og et juletre til 1000 kr er uverdig er noe av det mest forkastelige jeg har hørt på lenge!

Nå er vel akkurat overskriften ikke helt sann siden vi har rester av en storm utenfor vinduet her i Oslo, og migrenen min som ikke liker plutselige værskifter har bestemt seg for å komme frem og syte. Jeg på min side forsøker å få den til å gå inn i dvale igjen ved hjelp av moderne legevitenskap. Selvsagt satser jeg på at jeg vinner - og det ganske snart også!

I går ble det faktisk både julefryd og julefred. Takk.

Stjernefisken og jeg satt på vhs'er med henholdsvis "Jul i musehuset" og Disneyversjonen av "A Christmas Carol" av Dickens. Til dette ble det fortært en herlig, gigantisk pepperkakedame som jeg fikk i julegave av en kamerat. Julebrus satt prikken over den berømmelige i'en mens vi leste i årets julehefter. Min personlige favoritt så langt er Pondus og langhistorien i Nemi - men det var jo også omtrent som forventet. På anlegget rullet musikk i ulike varianter av jul, og avslapping ble en realitet.
Akkurat nå er det jobb, og arbeidslysten min er omtrent like stor som alle andre sin. Det vil si at arbeidslysten har satt seg på et tog til Langt Bort og ikke tar mobiltelefonen sin. Pytt, pytt. Jeg har soundtracket til "Nightmare Before Christmas" med på cd, og da blir det jul på mitt kontor i alle fall!

Nå som disse julebordstider i og for seg snart er over kom jeg på en historie mamma fortalte meg om sitt aller første julebord.

Mamma jobbet som sekretær i et mellomstort firma og var en purung dame på 17 år. I følge mamma var selve julebordet ganske hyggelig, men på vei hjem lærte hun en hel masse om takstameter til taxi.

Uhu? Tenkte jeg på dette stedet i historien. Jeg kan medgi at det neppe høres sånn veldig artig ut, men at det skal være så ille da?

Men etterhvert i historien fra mamma viser det seg at grunnen til at sjåføren mer eller mindre begeistret forteller om takstameteres viderverdigheter er at mammas sjef og en annen av sekretærene okkuperer baksetet, og de sitter ikke akkurat og ser på utsikten over fjorden! Mamma oppdager etterhvert det sjåføren oppdaget, nemlig at mammas sjef har ...eh.. uhm... seksuell omgang der i baksetet....

Mamma kunne videre fortelle at hun var så flau at hun ikke visste hvor hun skulle gjøre av seg, og at hun vurderte flere ganger å ikke møte opp på jobb på mandagen etter. Men pliktopfyllende som hun er, så dukket hun da opp. Men hun var ikke sikker på om det var en god ide, da hun blir bedt om å møte på sjefens kontor. Litt ubekvem tripper mamma inn på kontoret og lurer på om hun kanskje skal få sparken eller noe. Det får hun ikke. Derimot får hun lønnsforhøyelse!

Mamma antok i alle år at dette var en bestikkelse, og holdt klokelig munn om hele taxi-affæren. I tillegg var hun så ille berørt at hun ikke akkurat følte for å utbrodere historien videre i øst og vest! Men nå - 30 år senere har hun heldigvis tatt bladet fra munnen, for som anekdote er det hele veldig bra!

Da har det nådd meg også. Mangelen på julefred.

For mens jeg mener at det er bedre å slippe løs noen tråder her og der og la ting kanskje flyte litt så har jeg en samboer som ikke mener det. Ok - han ligger etter med noen pakker som skal postes og sånn, men her snakker vi om vasking. Og rydding. Og at alt fortrinnsvis skal være perfekt til jul når det er ferietid.

Jeg kan erindre at jeg en gang i tiden sa meg helt enig i at vi skulle ha det fint og kjemperyddig og skikkelig rent til jul. Faktisk foreslo jeg å gjøre sånne ting som å vaske bak kjøleskap og slikt, som underlig nok ble nedstemt. Men etter diverse episoder med rydding den siste tiden ante jeg uråd da lørdagen opprant. Faktisk var jeg i bent frem dårlig humør, og vi endte opp med en saftig krangel om vasking før vi hadde startet å så mye som ta i en vaskekost. Desverre ble alle mine tanker ikke satt til skamme da vi brukte intet mindre enn ni timer på å vaske en ganske så liten leilighet! Det skal sies at det nå er meget rent og ryddig der, men jeg er litt i tvil om det var verdt det. Dessuten kan jeg opplyse om at rundvasking av hus uten innlagte matpauser ikke anbefales! Man blir ganske grinete av å ikke spise, og det gjør overhodet ikke underverker for vaskehumøret.

Da vaskingen (endelig) var unnagjort var det på tide å fortære middag. Jeg var i "spis nå - snakk senere" modus og fortærte noe sånt som fire tacoskjell på tilsvarende mange minutter. Dette resulterte i at jeg ble kvalm og fikk vondt i magen (som også kan skyldes at jeg spise to tacoskjell til etter de første fire som ble mer innhalert enn tygget). Akkurat det rakk jeg å irritere meg over i kun få minutter før jeg og teppet sloknet på sofaen. Derfor har jeg litt problemer med å se at no har vi vaska gølvet varianten helt var verdt det. En lørdag som ikke dreier seg om noe annet enn vasking mens man kjekler fordi det ikke er noe moro, og fordi man ikke har spist nok mat er ikke min ide av en dag benyttet på en fullstendig fornuftig måte.

Når det gjelder søndagen holder det vel kanskje å påpeke at å plukke opp noen gaver på Oslo City ikke kvalifiserer for avslappende. Opphenging av julepynt senere på dagen foregikk heller ikke knirkefritt, og ikke senket julefreden seg senere på søndag kveld heller for å si det sånn.

I går var det i alle fall julesamling hos en venninne. Det er alltid deilig å komme seg ut i frisk luft - ikke minst fordi man mangler stedsans og derfor går seg bort på veien dit! Men slikt er man vant til, så ingen leet på et øyelokk da jeg ankom premissene en halv time senere enn avtalt med en annen venninne som selvsagt heller ikke er belemret med en plagsomt god sans for retninger.

I dag.
I dag håper jeg at julefreden kanskje kan få lov til å senke seg. Det er lov å håpe. Jeg har noen skuldre som trenger å komme tilbake der de hører hjemme i stedet for oppe under ørene der de ferierer nå. 

Om ikke annet kan jeg dagdrømme om å ligge et par timer i mammas badekar på lille julaften.

Jeg har funnet ut hva jeg egentlig ønsker meg til jul i år. Det er ikke noe materielt i det hele tatt. Men så mye vanskeligere å få oppfylt nettopp av den grunn. Kanskje det er et ønske man rett og slett kan skyte den berømte hvite pilen etter. Mange før meg har nok skuffet kikket i julestrømpen på julaften morgen, men jeg kan jo forsøke likevel:

Til jul ønsker jeg meg å bli likt, akseptert, respektert og elsket for akkurat den personen som jeg er.

Jeg har fått ny pc på jobb.

Naiv som jeg er trodde jeg at dette skulle gå fint siden det var noen andre enn meg som skulle innstallere herligheten.

Men neida.

Først i dag oppdager jeg at jeg mangler det programmet som jeg bruker hver dag. Dernest oppdager jeg at mailen ikke er innstallert. Når jeg er ferdig med å styre med det oppdager jeg at musen ikke passer inn i mousetrap'en som jeg må ha for ikke å få senebetennelser fra nakken og ned til fingerspissene. Da forsøker vi en ny mus som umiddelbart ser ut til å være riktig. Riktig lekker og nett er den også, men det hjelper ikke når den er så nett at den holderen blir noe slarkete. Da forsøker vi enda en mus bare for å oppdage at usb-omformeren ikke fungerer med så gamle ting.

Da gir jeg opp og sitter nå med mus på siden som vanlig dødelige. Og siden dette er et kommunalt foretak må det selvsagt skrives et notat intet mindre på at jeg har behov for noe hms-relatert utstyr!

Når jeg da endelig sånn i ett-tiden skulle få begynt å jobbe finner jeg ut at jeg mangler enda et program slik at jeg ikke får sett på filene som er scannet. For deretter å oppdage at it-mannnen ikke er å oppdrive. Etterhvert finner jeg ham, og program blir innstallert.

Akkurat nå sitter jeg nå her med noe som fungerer sånn foreløpig i alle fall. Flatskjermen er fin, og dessuten er nok it-mannnen lei av å se meg uansett... Og så ringte jeg Stjernefisken for å høre hvordan jeg skulle få frem ikoner på startmenyen, slik at it-mannnen skulle slippe!

På den postitve siden skal det sies at servicen på postkontoret i dag var upåklagelig. Jeg stod og ventet med en pakkehentelapp i hånden da postkontormannen kom bort til meg og sa at jeg neppe ville sovne i kø - og så gikk han og fant pakken min! Oppsøkende virksomhet på postkontoret: For en fabelaktig nyvinning nå i julens pakkehentetid!

Julegavene har startet litt tidlig i år, med noen gaver fra jobben.

Gaven jeg fikk fra Manpower var fabelaktig. Et nydelig litografi som skal rammes inn og henges over kjøkkenbenken.

Gaven fra min egen jobb derimot er jeg noe mer i tvil om. Den er faktisk komplett ubrukelig for meg! Det dreier som en en skjærefjel kun beregnet på pølse, en dårlig (antar jeg) skjærekniv samt en pølse som en gang var en stolt... uh... vilt... En ting er at den ikke er fornuftig for meg og de tre andre som er vegetarianere her på huset. Men i tillegg til oss så har vi noen muslimer - jeg antar at de heller ikke kommer til å gnafse i seg den pølsa med stor lyst.

Men sett oss "sære" til side. Hvor fin er denne gaven? Jeg vil gi den få poeng i stilkarakter, med følgende begrunnelser. Ingen trenger en dårlig kniv - det er bare tøvete. Og hva i alle dager skal man med en spesialfjel til viltpølse! Det er noe av det snåleste; man burde jo ikke gi folk ting som bare vil ta opp plass i skapet inntil det hives om noen år. Det eneste er den pølsa, men det må jo sies at det er en noe stusselig julegave! Rundt meg har jeg ikke hørt noe særlig gladlyder over julegaven, så jeg må anta at tankene mine er ganske allmenngyldige.

Jeg mener ikke å være utakknemlig og grinete. Men det hele er så dårlig tenkt ut. Til neste år håper jeg de tar til fornuften og gir oss universal gavekort slik som i fjor. Da skal jeg love deg det var masse glade ansikter rundt om kring!

Trass i gårsdagens gode forsetter om både å lage julegodt med en venninne, henge opp bilder, gjøre yoga og pakke inn en del gaver ble det ikke noe av.

I stedet ble det en hyggelig og avslappende kveld med vin, rusbrus, sjokolade, kjeks, restemiddag og masse skravling.

Og i dag skal jeg på cafè.

Et godt liv er det!

Akkurat nå sitter jeg og føler meg ganske godt i rute til jul.

* Alle gavene er handlet inn, og jeg gleder meg til å sette meg ned for å pakke dem inn
* Jeg har avtalt koselige kafeturer for å levere fra meg det meste av gaver
* Julestrømpe med nesten allt inne i er handlet inn til Stjernefisken (det er selvsagt mulig at jeg skjemmer han bort...)
* Julekort er sendt ut til slekt og venner
* Julebrev (laaaangt) er skrevet og sendt til slektninger jeg nesten aldri ser
* Jeg har gitt opp ideen om å lage hjemmelaget godt - i alle fall lagt den litt på hylla. Det samme gjelder hjemmelagde kaker. Jeg er mest glad i sjokolade og marsipan likevel!

Til helgen skal jeg vaske og pynte litt til jul. Og på tirsdag eller noe står den store julemathandelen for døren. Hvis det blir opp til meg blir det 2/3 drikke og godt og 1/3 mat. Vi får se hvordan det går hjem hos en Stjernefisk!

---

O jul med din glede og barnlige lyst. Nå er du hjertelig velkommen!

Julestemningen stiger ikke akkurat i taket med 10 varmegrader ute! Jeg sitter her på jobb og skuler ut av vinduet mens jeg opplever at all arbeidslysten siver ut av sålene på skoene mine. Triste greier det der...

Handleturen i går var ikke så ille som jeg hadde trodd. Faktisk var det ganske hyggelig. Det var folk i butikkene, helt klart - men ikke så mange - og de fleste var blide. Kanskje julepanikken ikke har grepet folk riktig enda? Jeg fikk i alle fall plukket med meg det jeg skulle, samt litt ekstra gaver til Stjernefisken. Nå skal jeg ikke kjøpe flere gaver til ham, fordi han får altfor mange som det er!

I går fikk vi rammet inn noen utrolige stilige plakater vi har kjøpt fra 4ad. Da alt var pent på plass og vi hadde bestemt oss for hva som skulle hvor på våre bare vegger satt vi oss ned for å ta en velfortjent pause med Brødrene Dal. Pausen ble brått avbrutt av en knekkende lyd - akkurat som isbiter når man heller over varm brus. Ikke var det isbiter, derimot hadde ene rammen slått en sprekk i seg! Så i dag må Stjernefisken forsøke å overbevise menneskene på ikea om at rammen knuste av seg selv - og at det ikke var vår skyld...

Vel, på tide å kaste (?) seg over dagens post...

Det er alldeles ikke så hyggelig å kikke ut av vinduet på jobb nå. Det er ganske så mørkt ute, men det har det jo stort sett vært i hele dag. I tillegg er det fortsatt varmegrader og ikke et snøfnugg i sikte. Med mindre man regner skummel is for snø - og det gjør ikke jeg. I tillegg er det fuktig og trist. Rett og slett dårlig vær. I alle fall for midten av desember.

Hvor i alle dager er den lette snøen som skal dale pent ned og gi arbeidssomme meg en injeksjon julestemning?

Jeg trenger nemlig julestemning i dag. For i år i motsetning til tidligere år har jeg opptil flere gaver igjen en drøy uke før julaften! Så i dag skal jeg spenne på meg jakke (skulle gjerne hatt en brynje, men slikt er ikke å oppdrive) og ta visakortet mitt med på luftetur. En tur på ikea i går for å handle rammer overbeviste meg nemlig om at nordmenn i julestria er gale mennesker.

I tillegg er jeg ikke fan av altfor mange folk pakket sammen på et sted. Det er støy og varmt og trangt ikke minst. Nei, fysj. Slikt skal jeg love deg at det ikke blir noe julestemning ut av! Ei heller av overpyntede butikker og høyttalere som spyr ut en kvernet versjon av reinsdyret Rudolf. Alt dette kveler julestemninge min med liten eller ingen eleganse, men stor treffsikkerhet. Jeg får kløe mellom ørene, svette håndflater og hjertebank av mindre! Faktisk kan jeg raskt kjenne den voldelige siden av meg vokse og overta den sedvanlige fredelige meg.

På den positive siden skal jeg bare innom H&M, Saape, Nille (!), en bokhandel, kaffebutikken, body shop og en matbutikk. Med litt flaks myrder jeg ingen på den tiden.

Deretter kan jeg sette meg ned i ro og fred med litt rolig musikk og pakke inn  gavene. Sette på små hjemmelagde merkelapper. Skrive julekort, og putte dem i festlige konvolutter. Lage litt kanelte før jeg skal se på "Brødrene Dal og Atlant-Is". Da kan det faktisk hende at  julestemningen kommer dryppende hos meg også.

Etter å snakket med damen som sorterer posten til de ulike avdelingene er det viktig å fokusere på de små gleder. Jeg kan i alle fall ikke tenke på at "dette flyter helt over nå. Så mye post har det aldri vært"....

Derimot kan jeg tenke på at sjefen hadde laget gløgg og lussekatter og tent stearinlys i kjøkkenkroken i dag morges.

Riktig god lucia-dag alle sammen!

I følge Stjernefisken skal hule sjokoladenisser eller annen sjokolade overhodet ikke kjøpes inn og fortæres på en helt vanlig fredag.

Det er fint at han interesserer seg, men jeg tror min ide om å gå ned i vekt har gått ham helt til hodet....

I går måtte jeg gjøre noe ganske ubehagelig. Jeg måtte rett og slett fortelle sjefen at jeg ikke kan bruke den nye vikaren til det jeg skulle bruke ham til. Og at vi kanskje bare skulle vurdere å "la ham gå". Jeg liker overhodet ikke å være den personen som drar frem slike ting, men det ble ganske presserende etterhvert.

Jeg startet å lære opp den nye vikaren (som hadde god arkiverfaring i følge seg selv) på mandag i den rutineoppgaven det er å registrere inn kontrakter. På mandag fomlet han litt, og betrodde meg at han ikke hadde skrevet noe særlig på pc på "noen år" siden han hadde hatt sekretær i sin forrige jobb som hadde gjort alt slikt. Jeg fikk bange anelser, men tenkte som så at hvor vanskelig kan det være å gjøre denne jobben, hvis man har noe arkiverfaring i det hele tatt. Så vi fortsatte.

På tirsdag gikk det ganske bra. På onsdag begynte han å rote. På torsdag hadde han gjort noen ekstreme feil. Veldig kreative feil - etter at jeg på onsdag spesifikt hadde bedt ham om å slutte å være kreativ. Etterhvert på torsdag innså jeg at han umulig kan ha arkivkompetanse overhodet da han ikke kan forskjell på saks- og dokumentnivå. Det er helt grunnleggende; og hans manglende forståelse av det var grunnlaget for mange av feilene hans.

For å være ærlig tør ikke jeg å ta ansvaret for at han skal slippes løs i våre arkiver - som vi jobber hardt for å rydde opp i etter en lang periode med underbemanning.

Så i dag skal jeg fortsette med haugene med post som hoper seg opp ved siden av meg. Den er så stor at det er latterlig, og jeg har sluttet å la meg stresse av den siden den har et slikt omfang at det er umulig å ta det hele seriøst. Deretter skal jeg jobbe ørlitegranne overtid for å rydde opp i vikarfeilene som falt i går.

Etter alt dette er det helg, og det er jammen bra.

Vanligvis er jobben min sånn passe rolig. Men ikke i dag. Ikke på en drøy uke ser det ut som.

Postansvarlig er på ferie (heldiggrisen) - så inntil han kommer fin og brunet tilbake igjen så er jeg ham. Bare kall meg Roger.

Jeg liker ganske godt å være Roger. Egentlig. Men ikke så godt når det ligger stooore bunker med post og skuler på meg med skjeve blikk. Ikke så godt når store røde kasser marsjerer (vel, faktisk bærer jeg dem) inn på kontoret mitt proppet fulle med hvite konvolutter - bare til meg!

Så fremover er det bare å tørke svette, se fremover, og arbeide seg sikkert nedover i bunkene med papirer.

Skål!

Kaffe = Kunstig gjennopplivning av ansatte

I går var det nest siste dagen med yoga før juleferien. Som varer en hel måned. Det er ganske lenge. Det blir spennende å se om disse kraftløse armene mine blir svakere av å spise julegodter, eller om det viser seg at sjokolade har god innvirkning på dannelsen av muskelceller!

Yogadamen fikk oss i går til å forsøke bakasana. For alle som tar en titt på bildet er det innlysende at i tillegg til å balansere godt, er det en stor fordel med armstyrke. Vel, ..eh... det har jeg ikke så mye av. Og tydeligvis ikke så mange i yogaklassen min heller. Etter at Naema hadde observert oss en liten stund ble gode gamle push-ups inkorporert i klassen. Først 15. Så 10 til. Stakkars armene mine. Jeg er faktisk ganske så støl i dag...

På den annen side kan det jo hende at hvis jeg hadde tatt push-ups oftere enn ca to ganger i året så ville de patetiske musklene mine kanskje fått en injeksjon med litt fiskebollekraft de også!

I alle fall tror jeg at jeg har vært snill, og jeg har vært (nesten) så snill som jeg kan være. Det må jo telle for noe - ikke sant? Slik at jeg kan få masse pakker under juletreet med ting som jeg ønsker meg.

Du vet ikke hva jeg ønsker meg sier du, vel - det kan vi ordne på. Følgende ser jeg gjerne innpakket i år:

* Creative Zen mp3 spiller
* Superundertøy str M dame i sort
* City Block fra Clinique i påvente av vår og sommer
* Biotherm Eau Vitaminèe bodylotion og dusjsepe
* Strykejern
* Hårføner
* En root-spray for å få volum til håret. Feks denne.
* Cages av Dave McKean
* Bok av Yoshitaka Amano

I tillegg ønsker jeg meg et assortert utvalg av musikk, filmer, skjønnlitteratur og tegneserier.

...jeg håper jeg har vært veldig snill i år...

Jeg lurer på hva det er med mannfolk og langt hår.

Selv min Stjernefisk som i lange tider bedyret at han synes kort hår er minst like fint som langt, har nå begynt å si ting som "du vil nok være veldig fin med langt hår, og så kan du gjøre så mye moro med det". Det skal jo sies at da vi traff hverandre hadde jeg hår til skuldrene, men det forsvant en sen kveld i et anfall av hårfrustrasjon. Det som også må nevnes er det at jeg ikke "kan gjøre mye moro med håret mitt" fordi det er veldig rett og ekstremt glatt.

Jeg hadde faktiskt planer om å spare litt hår, men med press utøvet hjemmefra får jeg lyst til å klippe det hele ned til 1 cm igjen. For å være ærlig kan jeg ikke fordra å gjøre endringer ved meg selv dersom det er noe andre vil at jeg skal gjøre. Faktisk blir jeg helt motsatt og får lyst til å løpe av gårde og... vel, ja.... i dette tilfellet klippe meg.

Men det får kanskje være måte på hvor barnslig man skal være også?

---

I have to start listening to those quiet, nagging doubts...

I går funderte jeg på en del ting. Faktisk var det ganske enkelt å fundere på dem - det gikk helt av seg selv.

Jeg har på følelsen at det eneste jeg gjør på ukedagene er å vente på at det skal bli helg. Vente på at jeg skal slippe å stå opp av sengen alt for tidlig. Vente på at jeg skal slippe å være daff og sliten når jeg kommer hjem, og ikke helt klare å finne på noe å gjøre på ukekveldene. Ikke for det, jeg har det hyggelig hjemme - spesielt med Stjernefisken. Men dagene bare går. De blir bare borte for meg. Med denne farten her er jeg plutselig 60 og sitter og lurer på hva som skjedde med livet mitt.

Livet er for fint til å arbeides bort.
Jeg må innrømme at jeg aldri har forstått dem som setter karriere foran alt. Faktisk er det komplett uforståelig for meg hvordan noen ønsker å tilbringe mer tid på jobben enn hjemme med seg selv eller familien.

Samtidig koster det å være menneske. Det koster å bo, betale strøm, spise mat, ha klær å ha på seg (og jeg er ingen asket). Man vil også gjerne ha litt penger til hygge. Og da blir det straks litt vanskelig å leve på 80% lønn. Ikke minst siden jobber man kan få i 80%  gjerne betaler dårligere enn 100% jobber.

Men i går fikk jeg en ide. For å få en liten pause i livene våre kan hende Stjernefisken og jeg kan ta oss litt ferie. En dag i uken. I et par måneder. Late som vi jobber 80% og se hva vi synes om det. Om det er så deilig at vi er villige til å ta et godt kutt i levestandard. Den ideen skal jeg tenke litt på.

Julekalendergave for 2/12:
En pakke med Skittels tyggegummi

Nicholas Was...

older than sin, and his beard could grow no whiter. He wanted to die.

The dwarfish natives of the Arctic caverns did not speak his language, but conversed in their own, twittering tongue, conducted incomprehensible rituals, when they were not actually working in the factories.

Once every year they forced him, sobbing and protesting, into Endless Night. During the journey he would stand near every child in the world, leave one of the dwarves' invisible gifts by its bedside. The children slept, frozen into time.

He envied Prometheus and Loki, Sisyphus and Judas. His punishment was harsher.

Ho.

Ho.

Ho.


~Neil Gaiman~ Fra "Smoke and Mirrors"

I sted var jeg på posten og hentet en særdeles hyggelig pakke.

Min venninne i London har laget adventskalender til meg, med pakker hun håper skal "gi meg et smil hver dag". I sted pakket jeg opp gaven for i går; og smilet kom på plass. Hva annet kan man gjøre av en liten pose med Haribo Shrimps!

I tillegg har jeg sjokoladekalender på jobb, og Nemi-kalender hjemme. Så du kan trygt si at her telles det ned til jul.

I natt våknet jeg ikke før kl seks. Det er en hel time fremover enn de siste dagene, så jeg føler meg faktisk nesten uthvilt. Veldig deilig. Og i dag rekker jeg kanskje til og med en liten lur på sofaen før Stjernefisken kommer hjem fra arbeid.

Akkurat nå begynner jeg å bli ganske lei av å være på jobb. Selvsagt kan det ha mye å gjøre med at det er torsdag, men det har fått god hjelp av å jobbe overtid på tirsdag og være ute med jobben i går. Når jeg ser mer av kontoret og kollegaer enn min egen stue og samboer skal det ikke så mye til før jeg går trøtt.

Og i går fikk jeg i tillegg til å legge nakken min ut for hugg på avdelingsmøtet, god mat på restaurant og vin å drikke (memo to self: vin gjør meg meget skravlete...) handlet inn noen julegaver. Faktisk klarte jeg å handle mest gaver, og bare en liten ting til meg selv! Og så fant jeg et par kule, og altfor dyre, kalendergaver til Stjernefisken. Pytt, pytt. Det er bare penger... (Akkurat det kommer bare fra en som får lønn med halv skatt om nøyaktig en uke!)

Nå er jeg ganske lei av å våkne kl fem om natten. Vel, det hadde ikke vært så ille å våkne kl fem hvis jeg bare hadde fått sove igjen... Når jeg ikke får det blir jeg skrekkelig trøtt hele dagen. Det underlige er at jeg alltid våkner kl fem. Akkurat som en intern vekkerklokke - men jeg er ikke våken, jeg er trøtt trøtt trøtt.

Og ikke kan man ta noe "sove-nå-lille-frøken" medusin av noe slag; for da vil jeg i alle fall ikke klare å komme meg opp når vekkerklokken ringer!

Takk og pris for at det skjer morsomme ting i dag - så våkner jeg sikkert litt. Omvisning i de nye lokalene til jobben samt middag på favorittrestauranten min etterpå. Kanskje jeg til og med skal våge meg på litt kaffe, slik at jeg slipper å oppleve moroa gjennom en slags vag dis  ;o)

Nå er det bare tre ganger igjen med yoga før det er juleferie. I går snakket Naema litt om at vi måtte forsøke å gjøre yoga i ferien også - slik at vi ikke få vinterstive kropper. Akkurat det har jeg planer om, men lurer på hvordan i alle dager jeg skal få gjennomført slike planer!

Jeg har funnet ut noen lure ting - i alle fall ting som jeg akkurat nå tenker at kan være ganske lure. Jeg har bestilt en ashtanga-video på nettet, slik at jeg kanske kan forstå og få til litt mer ashtanga før jeg starter opp igjen på nyåret. I tillegg har jeg funnet en artikkel på nettet om en 20 minutters yogarutine - og det burde jeg klare å presse inn før middag av og til om ikke annet.

I tillegg forsøker jeg å fundere ut et slags belønningssystem. Egentlig burde yoga være belønning nok i seg selv, men jeg er noe makelig anlagt, og innser at det nok vil være mer fristende å sitte i sofaen og kikke på god film mens jeg spiser hule sjokoladenisser.

Jeg tenker noe som: Hvis jeg klarer to ganger pr uke får jeg kjøpe en rimelig dvd pr uke. Dersom jeg klarer tre ganger pr uke (to av dem må være over en time) får jeg kjøpe to sesonger av Buffy. Dersom jeg klarer fire ganger pr uke (to av dem over en time her også) får jeg kjøpe de tre sesongene jeg mangler av Buffy. Egentlig vet jeg ikke om det er bra nok belønning å love meg selv noe jeg har planer om å kjøpe før mars uansett... hmmmm... Vanskelig det der.

Jeg har meget snille kollegaer.

I går fikk jeg et glass med den absolutt beste (og dyreste) eplejuicen i verden av nabokollegaen. Det ble drukket med andakt og følelse. Og som takk for dyre råd fikk jeg i sted litt troika av en annen kollega.

....herlig liv...
(av og til selv på jobb!)

I morgen er det advent. Da skal adventskalenderene frem og nedtellingen til julaften kan begynne.

Jeg er et skikkelig julemenneske. Julestemningen kommer alltid sigende en gang i starten av november, og jeg pleier å ha alle gavene handlet inn i god til før butikkene overfylles av til dels voldelige og stressede mennesker. Faktisk er jeg veldig glad i å handle gaver og planlegger hva hver enkelt skal få mer eller mindre nøye. I år har jeg noen problemer med hva jeg skal gi til enkelte, men det løser seg vel opp tenker jeg. Derimot er jeg motstander av å presse julen for tidlig på folk, og avventer marsipankjøp og sånt til det er litt nærmere jul enn oktober.

I år skal det bli en litt underlig julaften. Selve Dagen er jo preget av veldig faste tradisjoner. Og i år er min første jul som vegetarianer. Jeg skal ha med meg noe godt å spise til mamma, men det kommer til å bli veldig rart å ikke stappe i meg pinnekjøtt. Jeg pleide å fleipe med at jeg skulle være vegetarianer alle dager i året bortsett fra julaften - men selvsagt fungerer det ikke slik....

Men jeg regner med at mellom Donald og tre nøtter til Askepott på tv, julegodt og pakker under juletreet så kommer nok julestemningen sigende likevel. Jeg gleder meg. Og siden mer enn halve moroa med julen er å glede seg så lover dette godt for julen i år!

Da jeg var syk forrige uke fant jeg ut at jeg var skikkelig lei av håret mitt - aaaltfor langt ved ørene og langt i nakken. Siden jeg var syk kunne jeg jo ikke akkurat impulsstikke til frisøren, så da ble det til at jeg tok saksen fatt selv.

Selvsagt kunne dette gått kjempebra! Jeg kunne fått den lekre lange hårlokken på siden av øret, og et lekker skrå kant oppover siden av øret. Kunne jeg. Men med hodet fullt av bomull og nesen full av snørr og brillene liggende på bordet i gangen - så gikk det som det gikk.... Det gikk ikke særlig bra. "Klipp" sa saksen og jeg tenkte at ble det ikke veldig kort? Etterfulgt av tanker som "gjort er gjort, og nå må jeg ta andre siden også". Den andre siden ble enda kortere. Og da måtte jeg rette opp skjevheten på den første siden.

Den observante leser har sikkert på dette tidspunktet innsett at det ikke ble noe av de lekre lokkene, derimot så det plutselig ut som om jeg sparte til hokeysveis; kort over ørene, halvlangt oppå og snart langt i nakken. ...shit....

Feil nr en var selvsagt å tro at jeg kunne klippe meg selv (klarte det før, men det er tre år siden). Feil nr to var å forsøke meg på dette mens jeg var syk.

Men jeg klarte ikke å stoppe på to feil, neeeiiida..... Feil nr tre var at jeg i et anfall av desperasjon bestemte meg for at jeg måtte klippes. Siden jeg var syk kunne jeg ikke dra til byen til en skikkelig frisør, men jeg kom frem til at det burde da være en sånn damefrisør et sted i nærheten? Det var det. Feil nr tre var altså å gå ut mens jeg var syk. Feil nr fire var å finne en damefrisør - slike frisører som holder til i små lokaler i boligstrøk er aldri veldig flinke. Denne her ikke noe unntak. Faktisk så det enda mer ut som hockeysveis da jeg kom derfra - og jeg var 100,- kr fattigere i tillegg....

Vel hjemme innser jeg at jeg neppe er så smart.

Heldigvis har jeg en kjæreste som kan klippe hår (jada - ikke bare rydder og vasker han og er pen i tøyet og lager god mat, men han klipper også hår. Og er heterofil! *s*). Så på lørdag hakker han det ved ørene, og klipper nakken så den blir riktig så sveisen.

Jeg kan ikke på noen måte påstå at jeg er finere enn det jeg var før jeg tok saksen fatt. Men akkurat nå ser jeg i alle fall ikke lenger ut som lederen i foreningen for elendige hårdager.

Faktisk endte det opp slik at jeg slapp i øve på "underholdningssang" til julebordet, og slapp og irritere meg over å bli behandlet som en kanin annet enn som et akademisk problem.

Løsningen var like enkel som den var uelegant: Jeg ble skikkelig forkjølet og tilbragte resten av forrige uke i sengen og på sofaen. Ikke spesielt sosialt, men det eneste jeg orket. Det er noe med å bli sliten av å dusje som gjør at både jobb og julebord utgår med flyvende farger!

Derimot har jeg gjort følgende i stedet:
* Sippet og grått og kost meg til "stekte grønne tomater"
* Innsett at premenstruelle kvinner skal skru av tv etter Simpsons, og ikke kikke på Akutten der folk dør mens de skal få babyen sin!
* Sett masse på tv
* Lest "Blankets" av Craig Thompson, og fortstått hvorfor den vant masse priser
* Gjort bittelitt yoga da jeg ble bedre, og synes ikke "geribody yoga" er ille i det hele tatt. Faktisk synes jeg den er veldig bra: Damen som instruerer (Kathy Appelton) er kjempeflink og Geri er den "menneskelige faktor" som ikke er særlig flink, men entusiastisk. Yoga for alle.
* Vært i teateret og sett på Trollprinsen. Det var moro det!! Man trenger alldeles ikke å låne noens barn, man kan gjøre som Stjernefisken og jeg og dra helt alene!
* Sett på "Wonder Boys" - fiiiine filmen
* Lagd boller til søndagsmiddag...


...og nå er jeg heldigvis frisk igjen! Tilbake på jobb, blid og fornøyd - og klar for hverdagen igjen!

Og så!
....så får jeg en mail der de tvangsinnkaller meg til å øve med avdelingen min for å synge (!) som underholdning på før nevnte julebord.

De kan ikke være riktig navla... I alle fall kan de se langt etter meg på den øvingen!

Noen vil kanskje litt undrende si at det er da ganske innlysende at den unge damen ikke er en kanin, men det er tydeligvis ikke alle enige om.

Til fredag er det nemlig julebord på jobben. Jeg spurte pent om det var noe vits i at jeg ble med da jeg som kjent er veggis, og ikke har lyst til å spise kjip mat mens andre gasser seg med ting de synes er skikkelig godt. Selve middagen er jo veldig mye av julebordet. De fortalte meg at det ble ikke noe problem, og at de skulle ordne fisk eller noe sånt til meg.

I går fikk jeg vite at jeg alldeles ikke får noen fisk. Faktisk gadd ikke kokkene dit vi skal å lage noe som helst til meg. Jeg kan "forsyne meg fra salatbaren". Damen i julebordskomiteen hadde forlangt av de at jeg i alle fall skal få en egen salat. Til nød gikk de med på dette, men jeg fikk ta brød og smør fra salatbaren.
 
Dette gjør at jeg har meget liten lyst til å dra på julebordet. Jeg vil også ha varmmat. Jeg vil også sitte og kose meg med noe som smaker godt. Jeg vil alldeles ikke sitte og pirke i en halvvassen salat (la oss innse det - de kommer neppe til å legge sjelen i den salaten, hvis de overhodet husker det!)som en kanin på tiggerferd! Tankene mine forsøker å tenke at "det er i alle fall masse god dessert der", men det har ikke trengt helt i gjennom.

Det ville kostet dem så lite å lage en pastarett, eller steke et stykke fisk eller hva som helst! Jobben betaler sikkert en formue pr hode, så akkurat det der synes jeg er alt for dårlig. Så ... yey... julebord...

~Den misfornøyde Kaninen Delirum~

Så langt er dette veldig underlige dagen.

Jeg er skikkelig forkjølet. Gjentagelse av gårsdagens bomull, halsbetennelsen har nå lagt seg i hele halsen og ikke bare på ene siden, og jeg har sovet 2-3 timer i natt (fordi benet mitt "ristet" hver gang jeg ble slapp i kroppen - i dag er det masse maur i det. Aner ikke hva det er. Minner om noe som heter restless legs...).

Ergo skulle man anta at dette er en pyton dag. Men det er ikke det. Dagen i dag er så langt skikkelig hyggelig!

Det hele startet med at jeg var ute av sengen før kvart på åtte. Ingen feber. Ute var det kaldt, men ikke for kaldt, og solen skinte over hustakene og mellom grenene. På bensinstasjonen hadde de den youghurten jeg ville ha, samt de juleheftene jeg manglet. Damen i kassa var sinnsykt hyggelig og puttet smil i ansiktet mitt. Vel fremme på jobb sier sjefen min at det er hyggelig at jeg har kommet meg på jobben - og jeg får gå for halv maskin i dag slik at jeg blir frisk til julebordet på fredag. En annen av sjefene tilbyr meg juice, og kommer løpende med en pakke kleenex slik at jeg skal slippe å pusse nesen min sår og rød med tørkepapiret på jobb. Nå har jeg spist den gode youghurten til frokost og skal kose meg med en kopp blåbærte (masse fine anitoksidanter). Etterpå kommer FedEx-mannen med julegaven til Stjernefisken.

Mot alle odds er det rett og slett en veldig fin dag!

I dag blir det ikke noe yoga på meg. Jeg føler meg slapp og uvel, har vondt i halsen og bomull i hodet mitt.

Derimot har jeg spist potetgull - uten at det hjalp nevneverdig på annet enn mengde av dårlig samvittighet for å putte søppel inn i kroppen min.

Snart skal jeg hjem og finne sofaen.

Det er lite så sant som at man bare får den moroa man lager selv.

Dette er helt sant for helgen der jeg har deltatt i egenlaget moro som Simpsons på dvd, Bridget Jones på kino, sortering av ca halvparten av tegneseriene mine samt koking av pastasaus (som selvsagt ble fortært med gusto litt senere). Ærlig nok skal jeg innrømme at det ikke akkurat var moro å vaske - bortsett fra den biten med å henge opp det splitter nye Jack Skellington dusjforhenget mitt!

Så i dag når det er arbeidstid måtte jeg finne meg noe ny moro. Dette ble på magisk vis levert meg i mailboksen. Jeg har fått et FedEx tracking number for julegaven jeg har bestilt til Stjernefisken. Så langt har gaven vært i Santa Fe, Los Angeles, Indianapolis, Paris og nå er den på ferie i Stockholm. Riktig så fiffig det der!

Akkurat nå lurer jeg på om overtid er verdt de ekstra pengene, og den gode bestillingsmaten.

Jeg er skikkelig trøtt og sliten og har litt vondt i hodet mitt. I tillegg fikk jeg jo ikke gjort noe annet i går enn å være på jobb, og sitte en tre kvarters tid på sofaen før jeg sovnet ganske fort i sengen. Og så snoozet jeg den grusomme vekkerklokken mange ganger i dag - slik at jeg må være på jobb til halv fem.

Men jeg skal helt sikkert jobbe enda litt mer før halv skatt lønnen i desember...

*blowing raspberry*

Overtid betyr overtidsmat. I dag har det vært komplett umulig for meg å bestemme meg for hva jeg skal ha. Siden jeg er litt under været tenkte jeg at jeg nok burde ha noe sunt - som fisk eller noe sånt.

Derimot endte jeg etter noen tenketimer på pizza - selvsagt det usunne jeg fikk lyst på! Med enten nachos eller tempura som siderett. Jeg klarte ikke å bestemme meg der heller, og har fått kollegaen min som skal bestille til å overraske meg.

Så mottoet for middag i dag er: Ikke fordi det er bra for meg, men fordi det er digg!

Jeg blir alltid i så godt humør av den første snøen.

Da jeg gikk fra jobb i går dalte det fete, hvite filler med fine snøen ned på luen min og resten av meg også. Innen jeg var ferdig med yogaering var det flere cm der ute, og vel hjemme var middag, te og kikking ut av vinduet foretrukne bedageligheter. Rett utenfor det ene vinduet er det en gatelykt - snøen som snødde sin vei forbi den så nesten ut som stjerneskudd.

I dag nynner jeg på "Winter Wonder Land", og klarer faktisk nesten å overse det faktum at vinterens forkjølelse kom akkurat samtidig med den første snøen. Forkjølelsen skal ha poeng for timing i alle fall!


Det snør det snør, tiddelibom. Det er deeeet det gjør, tiddelibom. Nå snør det mye mer enn før. Tiddelibom og huttemegtu. 

I dag fikk jeg ny scanner på jobb. Den er snerten i designet, og jeg gjøv med liv og lyst på oppgaven med å koble den til pc (Ja, vi har en it-avdeling, men han med ansvar for scannere var ikke tilstede).

Alt gikk knirkefritt. Jeg fikk rotet frem en usb-kabel og innstallert drivere og alt mulig rart. Trykket på scan-knappen, og oppdaget at innstallering av teknisk utstyr til pc som sedvanlig aldri kan gå problemløst. Det gikk så treeeeegt at man kunne ha skrevet og proklamert et dikt mellom hver side.

Heldigvis materaliserte it-mannen seg på kontoret mitt i akkurat det øyeblikk, så jeg overlot oppgaven til ham. En god stund senere hadde ansiktet hans vært i gjennom de fleste stadier av frustrasjon. Det var ganske moro å se på - spesielt siden jeg på samme tid snakket med Stjernefisken i telefonen, og forsøkte å oversette tyske eBay for ham.

Etter mer om og mye men it-mannen og jeg scanneren til ved å velge valg absolutt på måfå. Så nå går den raskt som bare det.

Så hvis jeg kan få den til å slutte å bråke som et treskeverk og få satt den på et senket bord, da skal jeg bli blid som en giraff!

De var tyske. De var harde. De var spektakulære hevet over all tvil. For et fullsatt Spektrum leverte Rammstein varene sine for et entusiastisk og i all hovedsak sortkledd publikum.

Oppvarmingen på jobben gikk ganske smertefritt. Det var ingen som la nevneverdig merke til at jeg surfet Rammsteinvideoer på nettet i stedet for å jobbe, og ingen klaget over musikken som ikke akkurat fløt melodiøst ut av kontoret mitt. Tidligere fikk jeg ikke gått, da jeg på slutten av dagen måtte oppfylle mine plikter som fremfinner av bortkomne papirer.

Da jeg først kom hjem ble "Mutter" behørlig satt på anlegget for å akkompagnere min påføring av sminke, nye klær og sorte neglelakken. Dette skled over i noen sjeldne Rammstein mp3'er som jeg regnet med å ikke få høre på konserten akkurat, mens jeg sigget og koste meg. På Elm Street tok de også hintet om hvilken dag det var, og Rammstein til burgerene var for anledningen et fabelaktig godt valg. Etterhvert klarte jeg til og med å bestemme meg for hvilken leppestift jeg skulle ha på, og da var alt gammen da vi tasset av gårde til Spektrum.

Der møtte vi kveldens eneste mulige nederlag. Av en eller annen grunn gikk det ikke an å henge av seg klærne! Fy - Spektrum! Det var sinnsykt dårlig service av dere! Klærne våre var store, vinteraktige og tunge, og overhodet ikke egnet til å være med på konsert. Men litt flaks skal man tydeligvis ha (i dette tilfellet hemningsløse mengder med flaks) da det viste seg at jeg kjenner en av de som solgte t-skjorter, og han var søt og snill nok til å la oss legge jakkene bak hos dem. Takk skal du ha! Og jeg eier nå også en offisiell Rammstein t-skjorte.

Oppvarmingsbandet, Exelia, fikk vi ikke med oss så mye av - men det hørtes ut som generisk støy, med en kul kvinnelig vokalist.

Deretter det vi alle hadde ventet på: Rammstein! Konsertens høydepunkter var (i ikke prioritert rekkefølge):

* Da Till hadde en bue som eksploderer i flammer
* Flammekuler som gikk over hodet til publikum
* Pyroen på Feuer Frei
* Konfettien på Amerika
* Båten som seilte over publikum under Stripped
* Det at de spilte Stripped-coveren i det hele tatt!
* Sonne! og Ich Will!
* Den gigantiske kjelen med et monster og kokkekniven under Mein Teil
* Selve scenen - wow
* Å se Till synge Rammstein med store flammekastere i hendene!
* At vi kjente varmen fra flammekasterene helt bak til der vi stod

Jeg er mettet av inntrykk! Kroppen min er sliten etter å hoppet og stått på tærne og gjort sånn konsertting med armene.

Dagen i dag har rolig musikk på cd-spilleren (score til the crow), kaffe i koppen for å våkne litt og t-skjorten jeg kjøpte i går for å dra hele opplevelsen litt lenger.

Det var verdt hver krone og vel så det. Vel så det.

I dag er jeg trippete i bena og dansete i armene. Jeg lurer intenst på hvor høyt jeg kan spille musikk inne på kontoret mitt før nabokollegaene mine begynner å klage. Og når kan jeg dra hjem og skifte til min hjemmelagde t-skjorte og sminke meg?

For i dag er det Rammsteinkonsert mine damer og herrer!

**
Ein kleiner Mensch stirbt nur zum Schein
wollte ganz alleine sein
das kleine Herz stand still für Stunden
so hat man es für tot befunden
es wird verscharrt in nassem Sand
mit einer Spieluhr in der Hand

Der erste Schnee das Grab bedeckt
hat ganz sanft das Kind geweckt
in einer kalten Winternacht
ist das kleine Herz erwacht

Als der Frost ins Kind geflogen
hat es die Spieluhr aufgezogen
eine Melodie im Wind
und aus der Erde singt das Kind

Inspirert av andre blogger i dag har jeg funnet en snøkrystall som vekket et godt vinterminne hos meg.

Jeg er virkelig ikke noe utemenneske når det kommer til vinteren, og denne dagen for noen år siden da jeg kom inn kald og forfrossen var ikke noe unntak. Jeg kikket på min røde nese og røde ører i speilet før jeg tente i den store ovnen som stod i ene stua. Bålet brant etterhvert liflig med flammer i rød og gull og sort og knitret og spraket slik bare bål kan.

Bålet ga gjennskinn i de store vinduene og jeg kunne se mørket og snøen som lavet ned i tunge flak utenfor.

Så satt jeg meg ned i den gode stolen jeg hadde plassert rett foran peisen, med en eventyrbok om magiske vesner samt en god kopp kakao. Pledd over føttene på vite. Da katten min kom og krøllet seg sammen på fanget mitt som en varm, malende bylt med pels var kvelden min absolutt fullkommen.

Jeg har kommet frem til at søndag nok er den ukedagen jeg liker minst, faktisk mindre enn mandager.

Mandager er ganske ok dager egentlig. Jada, det er noe skikkelig herk å stå opp, men når først den biten er gjennomført er alt veldig ordnet og greit. Man har begynt på den vanlige rutinen med jobb og lunsj og jobb. For meg er det akkurat som om hodet mitt roer seg ned et par hakk på mandager - og det gjør det hele ganske behagelig. I tillegg har jeg begynt å yogaere disse dagene, og det løfter selvsagt alt enda ett hakk.

Tirsdager er det vanskelig å si noe vondt om. Det er dager da jeg gjerne får gjort en del, handlet eller ryddet eller noe. Egentlig er tirsdager ganske nøytrale og fine dager.

Onsdager er litt mer gruffete. Da begynner jeg gjerne å bli skikkelig lei (allerede) av å våkne tidlig. Trøsten er selvsagt at det bare er to ganger igjen og så er det helg. Egentlig er onsdager nok ofte litt "ta den trøsten man kan dager" - halvveis i uken, skal heldigvis trene, mmmm... kaffe, det finnes en myk seng i enden av denne dagen her...

Torsdager derimot er en av mine favorittdager. Det er en dag som alltid er rolig og fredelig - selv hvis det skjer en hel masse. Faktisk er det sjelden en torsdag ender opp på tverke. Herlig rett og slett. Kanskje jeg blir roet ned fordi det bare er en dag igjen hvor vekkerklokka brutalt drar meg ut av myke puter og varme dyner.

Fredager er alltid bra. Rett og slett fordi at det er ferdig på arbeidsuka! Umulig å argumentere med slikt! Disse dagene får rett og slett en positiv tyvstart.

Lørdager er min andre favorittdag. Jeg får lov til å sove lenge, jeg har mer energi enn tidligere i uken. Hvis jeg vil kan jeg handle på dagtid. Egentlig er lørdager den dagen da jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil sånn som jeg ser det.

Søndager derimot. Tsk. Man skulle jo anta at søndager ville være en knallbra dag. Den syvende dagen hvilte gud osv. Men av en eller annen grunn ikke for meg. Det er så mye forventninger og stress forbundet med en søndag. Nesten litt tvangskosing. Akkurat som 17.mai og nyttårsaften - nå skal vi ha det hyggelig dere!! I tillegg er søndager den dagen hvor hodet mitt (like trofast som en tidsinnstilt datamaskin) bestemmer seg for å bearbeide og tenke på alt som har skjedd i løpet av uka. Søndager er jeg ofte sliten både i hodet og kroppen, og vil vel kanskje egentlig mest av alt få være litt i fred, men av en aller annen grunn er det alltid noe som umuliggjør akkurat det der...

---

Noen andre om alle de rare dagene:

I don't care if monday's blue
tuesday's grey and wednesday too
thursday I don't care about you
it's friday I'm in love

monday you can fall apart
tuesday wednesday break my heart
thursday doesn't even start
it's friday I'm in love

saturday wait
and sunday always comes too late
but friday never hesitate...

I don't care if monday's black
tuesday wednesday heart attack
thursday never looking back
it's friday I'm in love

monday you can hold your head
tuesday wednesday stay in bed
or thursday watch the walls instead
it's friday I'm in love

saturday wait
and sunday always comes too late
but friday never hesitate...

dressed up to the eyes
it's a wonderful surprise
to see your shoes and your spirits rise
throwing out your frown
and just smiling at the sound
and as sleek as a shriek
spinning round and round
always take a big bite
it's such a gorgeous sight
to see you in the middle of the night
you can never get enough
enough of this stuff
it's friday
I'm in love

~the cure~

I går klarte jeg å overtale Stjernefisken til at vi ikke skulle vaske i leiligheten på en søndag, men derimot få alt til å blinke og skinne etter jobb på tirsdag. Det jeg selvsagt glemte var at jeg skal på konsert på tirsdag og at det derfor kan bli noe kinkig for meg å klare og vaske også...

Nå gleder jeg meg ikke bare til helgen (som jeg gleder meg en hel masse til, så er bare det sagt), men til mye annet også. Vel, først skal jeg blir ferdig med å jobbe litt overtid, men litt overtidsmat tar knekken på all eventuell gruff ved å sitter utover på en fredag kveld.

Det jeg gleder meg til som en femåring til jualften er å få alle tegneseriene jeg har bestilt i dag! Jeg har bestilt meg disse to evinnelige Sandmanbøkene brukt på nettet. Så har jeg brukt opp de 500,- kr (og litt til) på fem tegneserier, igjen bestilt på nettet. Når en bok med frakt er 150 kr billigere enn i Norge, så er ikke valget vanskelig for meg i alle fall! Det er selvagt ikke helt det samme som å plukke boken selv i butikken, men siden jeg får flere tegneserier for samme mengde med penger så overlever jeg nok heeeelt fint. I tillegg mener Stjernefisken at å bruke penger på noe man samler på nesten er et slags edelt formål, så jeg blir hjemme oppmuntret til å bruke pengene mine på slikt.

Jeg kjenner at nerden i meg danser en lykkelig liten dans.

I går i et anfall av vag kjedsommelighet så kikket Stjernefisken og jeg på homsepatruljen. Etter å ha sett denne episoden (har også sett noen før) så har jeg kommet på en del gode råd til disse fem:

* Hvis man har slappe magemuskler skal man ikke gå i trang t-skjorte. Det hjelper ikke å være ansvarlig for henholdsvis styling og klær. Pent er det ikke!
* Man må ikke hver andre setning si "nå skal homsene...", eller "hvordan er det at homsene....", eller andre variasjoner over temaet "vi er så homsete vi". Programmet heter homsepatruljen - jeg antar vi har skjønt det.
* Fjollehomser gjør seg ikke på tv spesielt godt, i alle fall ikke i Norge. 
* Ingen av dere er Carson fra amerikanske fab5 - slutt å forsøk! Det er pinlig på deres vegne.
* Birger Løkeng (ansvarlig for klær) eier ikke stil. Bytt ham ut til neste sesong. (For å være sikker spurte jeg en homofil kompis om det var noe med stilen til han klesansvarlig jeg som kvinne ikke hadde skjønt. At det fantes en slags homsete kode eller noe sånt der. Svaret var nei. Homsene synes også han ser grusom ut...). Man kan ikke ha en person ansvarlig for klær som ser ut som om han seriøst trenger en makeover selv. 
* Man kan overdrive knekken i håndleddet. Jeg kjenner homofile menn som faktist bemerkelsesverdig sjelden veiver rundt med hendene på den måten.
* Vi elsker alle Halvor Bakke, men han burde bruke mindre sminke når de sitter i sofaen og skravler etter showet.
* Behold matansvarlig Jan Soløy! Han er naturlig og flink, og hva er det å ikke like?


Sånn - da har jeg fått det ut også.

Jeg tror ikke akkurat jeg har tatt for mye tran i mitt liv. Det smaker rett og slett ufordragelig vondt, så det holder jeg meg langt unna. De lurer ikke meg med løfter som "nå med sitronsmak".

Derimot er jeg så trøtt og slapp for tiden at noe må gjøres. Jeg har derfor benket meg med et helt arsenal av nattlysolje (mot pms), Möllers Dobbel (jeg vil bli energisk som steppedamen i reklamen på tv), multivitamin (kjekt å ta) samt jerntilskudd (jeg sa jeg var trøtt og sliten, ikke sant?). På vei hjem skal jeg kjøpe c-vitamintilskudd slik at jernet virker bedre og forkjølelsene holder seg på minst en armlengdes avstand.

Blir jeg ikke opplagt snart nå så vet ikke jeg!

Og  nå for et nytt og spennende kapittel i mitt utrolig interessante liv! *trommevirvel*

I går var en bra dag! (Altså: etter at jeg var ferdig med å veive ned vannglass og slikt)
Jeg møtte en kamerat i byen som skyldte meg penger; det var både hyggelig og økonomisk innbringende på en gang. Deretter fikk jeg byttet inn de to tegneseriene inn i en ny tegneserie som heter Moonshadow og som er pene, morsomme eventyrhistorien.

Etter all denne hyggen var det på tide med yoga. Jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde omtrent like mye lyst til å gå som å være en lus på en tjærekost, men klarte ikke å komme på noen gode nok unnskyldninger - så da var det bare å møte opp. De siste par-tre gangene har jeg hatet yogaklassen min. Jeg har hatt vondt både histen og pisten, og vi har gjort masse ting jeg ikke liker å gjøre. Og sist gang jobbet vi med å åpne hjertechakraen og det var heller ikke noe moro der og da. Men i går så våknet trøtte meg på mirakuløst vis opp. Timen var fabelaktig og jeg fikk noen tips om hvordan jeg kan beskytte kneet mitt som har verket en del etter klassene.

Så da Stjernefisken (snille Stjernefisken) kom og hentet meg etter trening var jeg full av opplagthet. Jeg svanset inn i leiligheten og disket opp stekt ris til middag. Ble ren og pen i dusjen. Nikoste meg med Bone (som veier så mye at det er en del trening i å lese den!) før vi begge endte opp foran tv'n for et gjensyn med Jumanji. Jeg hadde komplett glemt hvor morsom den filmen er!

Så langt i dag har jeg innsett at jeg nok neppe pynter meg / klær meg noe som minner om pent så veldig ofte. I dag har jeg på meg et av mine lange, sorte skjørt, en ganske pen (og svinedyr) sort strikkagenser, litt sminke og et smykke (!). Jeg tror det kanskje er smykket som gjør det (fine chokeren med sommerfuglen på). I alle fall har jeg fått høre at jeg har pyntet meg og ser så pen ut.... Stjernefisken har kanskje rett når han mener at jeg ikke har vondt av hverken å bruke noe av det tonnet med sminke jeg har, eller den millionen med smykker som ligger på soverommet?

Man vet rett og slett ikke hvor mye vann det er i et litt romslig vannglass før vannet renner ut over pulten etter at man noe somsete har dultet glasset over ende.

Jeg fant derfor ut at jeg trengte kaffe for å våkne. Så nå er jeg letter hyper i stedet for komatøs.

Må forsøke å holde veivende armer unna glasset i alle fall. Å tørke opp vann og redde ting som ikke må bli våte har rett og slett begrenset underholdningsverdi.

Siden jeg fikk Bone i går ble Stjernefisken og jeg sittende godt plassert i sofaen og lese tegneserier hele kvelden. Bone er klart noe av det beste jeg har lest, og det å storkose seg mer tror jeg nesten er umulig!

Egentlig er jeg så glad i tegneseriene mine at en del av meg seriøst vurderer å bruke de 5.000,- jeg har satt av til tattovering på tegneserier i stedet. Da kan jeg kjøpe House of Secrets, og alle Hellblazer og Foxtrot og The Crow 2 og Pondusbøkene og Blankets og mye andre fine greier. 5.000,- kr blir mellom 22 og 30 tegneseriealbum faktisk.

Feed the addiction?

Akkurat nå nettopp kom UPS-mannen med Bone tegneserien min. Siden den er på 1.300 sider har jeg magisk lesestoff for en stund fremover. Det er grådig moro å få levert sånt på jobb!

Og ikke bare det, men jeg venter på enda mer bra ting i posten: Et par cd'er og en Clive Barker tegneserie og greier og styr. I tillegg skjer det masse bra fremover. Jeg kan ramse opp i fleng:

16/11: Rammsteinkonsert
26/11: Julebord
27/11: Teater for å se Trollprinsen
01/12: Middag med jobben på en av favorittrestaurantene mine
09/12: Lønn med halv skatt
10/12: Jule-Gotham Nights

I mellom alt dette skal jeg slange meg, og jobbe litt og trene yoga og treffe snille mennesker og sikkert bruke enda mer penger på nett - og da blir det enda mer bra greier som lander i en postkasse en etasje under meg!


Things are going great, and they're only getting better
I'm doing all right, getting good grades
The future's so bright, I gotta wear shades
~Timbuk3~

Etter å ha sett på denne bildesamlingen innser jeg noe.

Britney Spears sier hun om to år skal komme tilbake med et nytt og sjokkerende image. For at det skal fungere må hun enten dukke opp skvett naken eller normal mengde påkledd. Det siste vil vel være det mest sjokkerende når det gjelder den dama der.

I går endte Stjernefisken og jeg opp med å relativt spontankjøpe en flott jernseng. Den var brukt og derfor kostet kun den nette sum av 500,- kr.

Jeg har hatt lyst på en jernseng i så utrolig mange år; kanskje så mange som tjue. Mamma mener slikt har noe å gjøre med at jeg nok er født et par hundre år eller så for sent for mitt eget hode. Jeg har alltid drømt om å tasse rundt i kjoler ala Jane Austen og liknende. Sitte å brodere i et hjørne derimot er jeg ikke helt sikker på om jeg ville satt så pris på, men jeg kunne jo vært litt rebelsk. Selvsagt måtte jeg vært rik. Tror det var særdeles lite moro å være lutfattig på den tiden.

Uansett så er soverommet nå uten tvil det beste rommet i hele huset, og vi tilbragte resten av kvelden med te og sigg og et zebrapledd i den fineste sengen i universet.

Igjen er det på tide å erkjenne noe for meg selv, og finne ut hva jeg kan gjøre med det.

Jeg er rett og slett så utrolig sjalu. Alle mennesker er sjalu, det er greit nok. Og i mitt forhold til Stjernefisken var jeg til å begynne med helt avslappet sjalu, men etterhvert har det hele tatt mer og mer av. Jeg tar meg selv i å tenke at jeg ikke er god nok, flink nok, og at han heller ville at jeg skulle vært (sett inn fritt valgt tema her - jeg er god på å variere sjalusien min). Dette medfører igjen at jeg blir innesluttet og snål, eller at jeg blir irritabel å være i hus med. Selvsagt gjør ikke noe av det underverker for et forhold - såpass skjønner da jeg også.

Så i dag har jeg lest litt rundt, og dette fant jeg skrevet om sjalusi på nettet, og sier en del om hvordan jeg føler det:

Idet vi knytter oss til og åpner oss for et annet menneske, blir vi imidlertid sårbare nettopp ved at vi kan tape den andres kjærlighet. Denne følelsen av ikke å være elsket, ikke å være den utvalgte, men tvert imot bli ensom og isolert er det som er kjernen i våre sjalusireaksjoner. Vi kan dermed se på sjalusi som en psykologisk forsvarsreaksjon. Det er et forsvar som settes inn når vår helt spesielle posisjon hos den andre synes å være truet. Vi blir sjalu når vi oppdager at den vi er glad i føler seg tiltrukket av eller lar seg sjarmere av noe som jeg ikke har, men som en annen har. En slik oppdagelse setter oss i en følelsesmessig ubalanse og rammer vår selvtillit. På det tankemessige plan blir vi overopptatt av om partneren vil forlate oss til fordel for en annen, eller at vi må dele vår partners oppmerksomhet eller kjærlighet med en annen. (Psykolog Inge Jarl Støylen)

Det som skjer når sjalusien brutalt griper tak i meg er at jeg blir irrasjonell, og jeg klarer ikke å se noe logisk i ting som Stjernefisken forklarer meg og har forklart meg tidligere. Ikke klarer jeg å stole på det han faktisk sier - og da er man ute og sykler med en gang.

Mitt store sjalusipunkt er Stjernefiskens eks-samboer. Hun er nemlig en megen talentfull ung dame. Hun kan tegne og male og lage fine ting som ingen andre jeg vet om (egentlig vet jeg ikke så veldig om Stjernefiskens eks fordi jeg har ikke møtt henne). I tillegg har jeg sett bilder så jeg vet at hun er søt og liten, ganske mye penere enn meg i fasongen, og akkurat passe i størrelse til en Stjernefisk - mye bedre enn meg.

I alle fall. Jeg er så skrekkelig sjalu på alle de fine tingene hun har laget. Og Stjernefisken har mange av dem. En del har han lagt bort på loftet etter at jeg forståelig flippet over hvorfor han på død og liv skulle ha de tingene fremme som hun hadde laget så spesielt til ham (her er Stjernefisken enig, og beklaget at han ikke hadde gjort det før. Så langt er jeg visst innenfor normal mengde sjalusi.). Men i leiligheten vår finnes det følgende ting som denne forskrekkelige damen har laget: En skuff full med papirfigurer hun har brettet, to bilder på kjøkkenet som hun har tegnet, en drage i papir i taket, et bilde i gangen som hun har tegnet, to bøker i bokhyllen, flere bokser til å ha cd'er i, en skulptur av en fisk, samt et bilde i stuen som hun har malt. Bildet i stuen har han kjøpt av henne og det er tre bilder til under bestilling (som ble bestilt før han ble kjent med meg, men vi har sammen kommet opp med en ide for motiv).

Jeg føler at jeg bor i et slags museum til ære for denne eks-kjæresten. Det er så mye der som hun har laget, og han er glad i disse tingene. Og jeg vet at ingenting jeg kan finne på å lage vil kunne ta plassen til noe av dette. Jeg har fleipet litt med at jeg skal male eller lage noe i stedet, men da bare smiler han av meg. I går fjernet jeg en av bøkene hun har laget fra soverommet og la den i et skap på kjøkkenet - jeg må ha i alle fall en sone i huset som ikke har masse spor etter henne.

Dillemmaet mitt er jo at de tingene hun har laget er kjempefine. Og da mener jeg finere enn det man kanskje først er i stand til å tenke seg også. Og hvor sjalusi og tåpelig skal man kunne bli over slik? Han har beholdt ting som hun ikke har laget direkte til ham (bortsett fra et par småting, men ...) for å gi meg en bedre følelse på det hele, men det er likevel en stor mengde saker.

Det som er min utfordring er å forsøke å forstå at selv om han elsket henne en gang, og selv om hun er "liten og søt" (og jeg er for tykk...), og selv om hun er mye flinkere enn meg på et punkt der jeg alltid har ønsket å være flink ,og disse tingene er rundt om kring meg hele tiden, -- så betyr ikke det noen ting i forhold til hva han føler for meg. Det betyr ikke at han sammenlikner meg med henne ved hver eneste korsvei. Jeg gjør ikke det med ham, hvorfor skal jeg da drive og anta han gjør det med meg?

Ingen del av meg ønsker jo at min kjære Stjernefisk skulle ha gått gjennom livet sitt og vært ulykkelig. Og jeg må akseptere at mye av hans lykke har vært bundet til andre mennesker ~ ikke bare denne ene eks-samboeren, men andre kjærester og spesielle venner. Det at han har vært og er følelsesmessig knyttet til andre (også sin eks) betyr ikke at han er slem, eller at jeg er verdiløs.

Jeg vet at noe av sjalusien min bunner i tidlige dårlige erfaringer  Dette skaper grobunn for sjalusi i et nytt forhold. Og Stjernefisken har gjor noen småting for å fore min sjalusi, men har ikke gjort eller sagt noe som fortjener denne mengden med destruktiv sjalusi fra min side.

Sjalusien er til en stor grad mitt problem. Og det er opp til meg å ta kontroll over den. Få den til å bli mindre og til å gå bort. Jeg vet at det hjelper neppe å rope at alt eksen hans har laget skal ned fra vegger og bort fra peisen og ut av skuffer og ned i søpla. For det første er det urimelig, og for det andre vil det neppe dempe sjalusifølelsen - som tross alt kommer innenfra. Selv om jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det er litt mye, selv når jeg ikke er i det sjalu humørområdet.

Jeg må se på realitetene slik de er og ikke slik jeg innbiller meg at de er. Jeg må også respektere meg selv; han har valgt å være sammen med meg. Med meg. Ingen andre.

Helger er alt for korte. Da vekkerklokken ringte i dag morges kunne jeg ikke fatte og begripe hva den lyden var for noe. Ble liggende helt til klokkemonsteret ga fra seg hissige, høye pipelyder og jeg ikke hadde noe annet valg enn å snooze den. Dette gjentok seg en tre ganger eller noe, før jeg innså at på jobb må jeg. Så nå er Zombie-Meg på jobb, og innser at snart må jeg utføre noe arbeid også...

Men som helger kommer og går var denne bra.

Mamma ble glad for det teknologiske fremskrittet i bursdagsgave. Vinen smakte godt på lørdag, og Flyvende Dolker var en vakker og fin film som jeg er utrolig glad for å ha fått sett på Colosseum. Boken jeg leser er spennende, og "Girls just wanna have fun" på søndag kveld var et artig gjensyn med 80-tallet. Og inni mellom her har jeg slappet mye av og kost meg rett og slett. Gjort minst mulig også....

Er det snart helg igjen?

Det var kanskje på tide å få samlet en god del av mine synder på et sted...

Sinne
1. Hvem var den siste personen du ble sint på?
Kjæresten min i morges, fordi han brukte så lang tid på badet - og jeg var sen til jobb..

2. Hva er ditt favorittvåpen?
I beste Monty Pyton stil: Puter

3. Ville du slått en person av det motsatte kjønn?
Man skal ikke se bort i fra det

4. Hva med en av samme kjønn?
Man skal ikke se bort i fra det heller under de rette/gale omstendigheter

5. Hvem var den siste personen som ble sint på deg?
Kjæresten min fordi jeg maste mens han var på badet

6. Hva blir du mest sint på?
Anklager

7. Er du langsint?
Av og til, men ganske sjelden. Langbitter derimot...

Latskap
1. Er det noen faste gjøremål du sluntrer unna om dagen?
Gå ut med søpla

2. Når er det seneste du har stått opp?
Sånn i femtiden på dagen

3. Nevn en person du har tenkt å kontakte, men som du har utsatt?
Min venninne Viki i Ungarn

4. Hva var den siste dårlige unnskyldningen du kom med?
Jeg er ikke så flink til det som du...

5. Pleier du å se hele reklamepausen?
Faktisk. Jeg ser så sjelden på tv at nesten alle er nye hver gang. Da er det litt gøy!

6. Når var sist gang du trente skikkelig?
På onsdag. Jeg er fortsatt støl på rare steder

7. Hvor mange ganger trykket du på snooze-knappen på vekkerklokka di i dag tidlig?
Fem eller noe sånt. Deretter fikk jeg Stjernefisken til å stå opp før meg (med det resultatet at jeg så vidt rakk jobben i tide)

Fråtsing
1. Hva er den dyreste favorittdrikken din?
Den dyreste Dr. Loosen vinen

2. Hvor mye alkohol er det meste du har drukket på en kveld?
Mistet tellingen en gang etter to flasker vin, en halv flaske sjampanje, fire gode tequila shots, en longdrink og en rusbrus. Jeg vet det ble mer (but it turned to black), og hadde fylleangst jeg bare trodde eksisterte i tegneseriene dagen derpå.

3. har du noen gang deltatt på ett slankekurs?
Ikke egentlig

4. Har du problemer med vekta di?
Ja, den vil ikke stoppe tallene sine der jeg synes de skal stoppe! Kanskje jeg må kjøpe ny vekt?

5. Foretrekker du søtsaker, salte ting eller krydret mat?
Ja, ja og ja

6. Har du noen gang kikket bort på ett barn eller ett lite dyr og tenkt “mat"?
Nei... (og ble straks veldig glad for å være veggis!)

Begjær
1. Hvor mange mennesker har du sett nakne, utenom familie?
Mange. Norge - fellesdusjer osv.... blir en del opp i gjennom det!

2. Hvor mange mennesker har sett deg naken, utenom familie?
Se nr 1...

3. Har du noen gang tatt deg selv i å stirre på skrittet til noen, under en vanlig samtale?
Skyldig, men da av morbid fascinasjon

4. Har du hatt sex?
Javisst, flere ganger

5. Hva er din favorittkroppsdel på noen du har lyst på?
Jeg liker folk i en bit stort sett jeg. Og folk har jo forskjellige pene deler...

6. Har du noen gang blitt tatt for å være en prostituert?
Takk og lov: nei

7. Har du noen gang måttet teste deg for graviditet eller kjønnssykdommer?
Ja.

Grådighet
1. Hvor mange kredittkort har du?
Ingen

2. I hvilken butikk bruker du alltid for mye penger?
Play og amazon på bøker, tegneserier og dvd'er

3. Hvis du hadde en million, hva ville du brukt den på?
Betalt ned gjelden min til lånekassa, gått ned til mindre stilling på jobb

4. Ville du helst vært rik eller berømt?
Rik. Overhodet ikke berømt!

5. Ville du tatt en veldig kjedelig jobb, dersom du kunne tjene sinnsyke mengder penger på den?
Javisst. De fleste jobbene jeg har hatt har vært kjedelige. Tenk å tjene masse penger samtidig!

6. Har du noen gang stjålet noe?
Ja

7. Hvor mange MP3-filer har du på harddisken din?
Over 2.500 samt over 1.000 på mp3-spilleren (som ikke virker lenger)

Hovmod
1. Hva har du gjort som du er mest stolt over?
Hjulpet familien min i store problemer

2. Hva har du gjort som dine foreldre er mest stolt over?
Pappa gir blaffen. Mamma er stolt fordi jeg "skikker meg så bra og er ordentelig og til å stole på. Og blid og grei."

3. Hva ønsker du å fullføre her i livet?
En familie som er trygg og god og min til å være lykkelig i

4. Blir du irritert dersom du blir nummer to?
Ofte.

5. Har du noen gang deltatt i en konkuranse hvor du var sikker på å vinne?
Nei.

6. Har du noen gang jukset i ett spill?
Ja, jeg har småsøsken. Sier ikke det alt?

7. Hva har du gjort i dag som du er stolt av?
Gratulert mamma med dagen (hey, ikke så mye i dag - I'm reaching...)

Misunnelse
1. Hvilken ting (eller person) som en av vennene dine har, har du mest lyst på?
Katten

2. Hvis du kunne vært hvem som helst i hele verden, hvem ville du valgt?
Ingen. Tenk om det ønsket gikk i oppfyllelse - og de skoene viste seg å være vonde å gå i? Men jeg ville hatt et kriterie om en person uten migrene og andre kroniske lidelser!

3. Har noen vært utro mot deg noen gang?
Ja, flere ganger

4. Har du noen gang ønsket at du så annerledes ut?
Ja. Det er vel det man kaller å være menneskelig....

5. Hvilket medfødt talent skulle du ønske at du hadde?
Jeg skulle ønske at jeg kunne synge. Faktisk skulle jeg ønske at jeg var kreativt flink til å tegne og sånt også.

6. Skulle du ønske at det var du som hadde kommet på ideen til denne spørreundersøkelsen?
Overhodet ikke

Tilslutt:
Hva er din favorittsynd?
Latskap - uten tvil

I går var det en datamann på jobben og innstallerte datagreier på pc'ne våre. Som et resultat tar all scanning av dokumenter dobbelt så lang tid på grunn av noe nymotens halvimponerende greier. Alle er irriterte fordi ting tok lang nok tid fra før.

Fremskritt, du liksom....

Jeg har tydeligvis i mange år grovt undervurdert min egen verdi.

Faktum er det at jeg er usannsynlig populær og godt likt. Ja, faktisk så fantastisk er jeg at migrenen / hodepinen nekter bastant å dra tilbake til Hodepineland selv om jeg utsetter den for ekstensiv eksorsisme og tilløp til tortur.

Nå synes jeg at hodepinen har hatt lang og fin ferie. Fem dager med boltring i mitt hode må da være mer enn nok? Det må da snart være på tide for herr eller fru Hodepine å dra tilbake til ektefelle, barn og 8-16 jobb?

I dag snakket jeg med min japanske venninne i Japan, og samtalen skled av en eller annen grunn inn på måter å snakke om år og århundrer på.

Hun kunne fortelle meg at i år heter heisei 16th i Japan. Dette fordi det er 16 år siden den nåværende keiseren ble keiser. Heisei har en betydning også: Hei betyr 'peace' og sei noe slikt som 'accomplishment', men var visst vanskelig å oversette.

Hver gang de får en ny keiser starter de på nytt med et nytt "navn" og ny telling. Jeg synes det hele er ganske komplisert.

Så, det var hele ashtanga-serien tenkte jeg utslitt for meg selv der jeg skjelvende dro hjem fra yoga i går. Det finnes folk som gjør den serien der seks dager i uken... Da tenker jeg at de nok er i veldig god form. Akkurat det tror jeg ikke man kan si om meg!

Men det var moro også. Og vi slapp dancer's pose siden den tydeligvis ikke er en del av ashtanga. Bikram er veldig glad i den, men det gjorde vi ikke i går! Og så hadde vi musikk til slik at vi skulle komme inn i "ahstanga flow". Ganske moro med masse musikk på indisk som jeg ikke forstod noe av.

---

Når det gjelder tegneseriene som jeg bestilte mente de at de alldeles ikke kunne betale porto siden jeg bor omtrent på andre siden av verden. Men de kunne gi meg et gavekort på 10 dollar som jeg kan bruke neste gang jeg er der. Eller returnere bøkene for egne penger. Det er ikke så mye annet å gjøre enn å si "gavekort ja takk", og bruke det en annen gang.

Selve tegneseriene får jeg se om jeg får byttet inn i en av Oslos mange tegneseriebutikker. Hvis ikke kommer jeg til å bli en bitter gammel dame...

Ok, selv om dagen suger så langt, og jeg har migrene på tredje dagen nekter jeg for at alt er besksvart. Jeg har derfor gravet langt ned i verden for å se hva jeg finner av positive ting som også denne dagen har å by på:

* Jeg har fått innstallert oppgradering av Windows Media Player på pc'n på jobb. Nå: Mojave3
* Simpsons sesong 1 på salg på nettet. Fin til julegave.
* Selv om bokstedet i usa reklamerer for andre varer enn de selger, så var de kjappe
* Det er yoga om mindre enn tre timer
* Hjemmelaget fiskegrateng til middag (som jeg vet er god; rester fra i går)
* Når jeg kommer hjem skal jeg ta en sigg

Jeg er ikke helt sikker på om dette er bra nok, og vurderer å dra ned på butikken og kjøpe meg en knøttliten overpriset pose med potetgull....

Min tro på at alt kan fikses via internett stilles hardt på prøve nå om dagen.

Først klarer ikke play å levere som lovet, og sier ikke i fra om det heller.

Dernest mottar jeg gledesstrålende en pakke fra usa i dag med to Sandmantegneserier. Bare for å oppdage at ikke er det de coverene jeg vil ha - men det er de jeg aller mest har forsøkt å unngå! På de jeg har fått stemmer ingenting med de jeg har fra før: ikke høyde og bredde på selve boken, ikke skrifttypen, ikke kunsten på coveret og i tillegg er det noen grusomme felter i selvlysende neonfarger på ryggen.

Jeg har selvsagt (?) skrevet et indignert klagebrev på at de har bilder av andre varer enn de selger, så vi får se hva som kommer ut av det hele!

Min kjære mor har i flere år unnlatt å kjøpe seg dvd-spiller. Hun har til og med kjøpt en i julegave til mine besteforeldre, men selv er hun teknologisk bakstreversk og holder seg til vhs.

Det før nevnte moderlige opphavet har bursdag til fredag, og i den festlige anledning tenkte jeg at hun skulle få "Harry Potter og Mysteriekammeret", på vhs, i gave. Dette viste seg å være lettere tenkt enn gjort. Jeg travet rundt fra den ene butikken til den andre. Butikkansatte så på meg som om jeg var sterkt tilbakestående når jeg spurte om de kanskje hadde Harry Potter på vhs. Men til slutt fant jeg noen mer hjelpsomme unge menn på Spaceworld av alle steder. De var hyggelige nok til å informere meg om at vhs nå forsvinner fra det norske markedet - fordi det ikke lønner seg for distributørene. Det avvikles frem mot nyttår, slik at fra neste år kan man stort sett glemme å få tak i en eneste vhs-film. Ikke hadde de Harry Potter heller.

Mens jeg vandret videre og kontemplerte min misere snublet jeg til slutt over en butikk som faktisk hadde den etterlengtede filmen. På tilbud til og med (som gjelder all vhs for tiden så vidt jeg kunne se). Med Potter i den ene hånden fikk jeg en lys ide. Jeg ringer og drar min bror opp fra søvnen (hva gjorde han sovende kl fem på en tirsdag ettermiddag uansett?), og lurer ham med på å spleise på en dvd-spiller til opphavet.

Jeg setter da forsiktig fra meg Potter'n igjen, traver tilbake til Spaceworld, får kjøpe en dvd-spiller på tilbud dagen før salget starter (snille mannen, men han skjønte vel at det ble ikke noe salg med den første prisen han presenterte meg... så....) og spaserer hjem med en dvd-spiller i den ene hånden og et fornøyd uttrykk over hele ansiktet.

Så snart blir mamma en del av det teknologiske fremskrittet hun også! Håper hun blir glad!

Det blir ingen maling av kropp. Magefølelsen min var ikke med på leken av en drøss forskjellige små grunner. Sist jeg ikke hørte på magefølelsen endte jeg opp med å angre en god del. Derfor skal jeg høre på den nå.

Kanskje min magefølelse er en slags Timmi Gresshoppe?

The trouble with having an open mind, of course, is that people will insist on coming along and trying to put things in it.

~Terry Pratchett~

Jeg har i mange år insistert på at jeg er makelig anlagt. Det høres så mye bedre ut enn å si at jeg er litt lat. Men jeg tror faktisk jeg når det kommer til stykket er litt for makelig til at makelig anlagt er en passende term.

Som i går da jeg fikk en telefon om at bodypaintaffæren hadde blitt gjort om med motiv og han andre hadde dobbeltbooket seg og kunne jeg ikke gjøre det likevel og jeg skal få skikkelig masse penger for det.

Og seriøst: Det er masse penger for en dagsjobb.

Likevel har jeg ikke sånn veldig lyst. Jeg har nemlig med mye møye planlagt helgen slik at jeg kan tilbringe både lørdag og søndag mest mulig i passiv tilstand. Har ikke lyst til å gjøre noe som helst. Lage middag og kanskje vaske et gulv er det lengste jeg ønsker å strekker meg. Det å hoppe tidlig opp på søndag for å klaske maling på en fyr står ikke øverst på ønskelisten min. Selv om lønnen vil betale for to varmeovner til stuen som vi seriøst trenger før kulda setter skikkelig inn.

Det blir litt at jeg er skikkelig dum hvis jeg sier nei, og så har jeg samtidig ikke spesielt lyst til å si ja...

I helgen var det Halloween.

Ikke et eneste utkledd barn kom på besøk i går for å rope "knask eller knep" eller andre finurlige oversettelser av "trick or treat". Det var like greit siden Stjernefisken og jeg vasket gulver og la på gulvteppe og lekte med den nye multimaskinen vår. Og spiste pannekaker og kikket på "Princess Bride" (men ikke samtidig - middag først, så film).

På lørdag derimot var jeg en liten HalloweenPike. Jeg hadde store kvaler om hva jeg skulle være: Ha byllepest, beauty and the beast, Delirium fra Sandman, Edderkoppkvinnen, Siouxie Sioux (aka generisk goth) eller lik. Jeg endte opp som Edderkoppkvinne med sort øyensminke, sort korsett, sort langt skjørt og sort spindelvev malt i ansiktet. Og en lekker edderkoppbrosje i gull og blått som jeg fikk av mamma for mange år siden. Jeg var riktig så fin, og innser i etterkant at jeg ikke har et eneste bilde...

Hos noen venner fikk jeg deilige gresskarsuppen servert av gresskarhodet, og hyggelig selskap. Der var det rødhette og ulven (som egentlig er ganske snill), og en sjørøver og en edderkoppgutt, og en mann med flosshatt og faktisk en Siouxie look-alike. Det var mandariner med påtegnet skumle ansikter og sjokolade formet som øyenepler. Musikken vekslet fra festlig 80-talls innom goth innom annen mørk og snek seg innom Morresey.

Deretter dro vi ned til byen, og oppdaget at DJ'en burde fått noe oppdop eller annet for å sette i gang dansefoten hos de involverte. Venners kostymer ble behørlig beundret, jeg så rett inn i "det aller helligste" til en bekjent som hadde verdens korteste skjørt og ingen truse (og ønsket at jeg kunne vært blind et lite øyeblikk). Det var de obligatoriske djevlene og englene, alltid noen som tror de er originale med gagball (eventuelt får de et kick ut av det), masse fake-blod, vinger som ikke tåler å blafre borti folk og derfor fort ser enda mer slitne ut enn eierene, mye dype utringninger samt mange i uniform. Dansefoten ble svinget litt etterhvert med stor entusiasme. Og kl halv to tuslet ikke fullt så skumle meg hjem til hjemmets lune rede igjen.

Alt i alt en særdeles vellykket kveld. Men neste år vil jeg være Alice in Wonderland med blod på forkleet og en blodig forskjærskniv i hånden....

En av de virkelig bra tingene med å ha familien over på besøk er (i tillegg til å få vist fram den fine leiligheten) en virkelig god unnskyldning for å bake kake.

Takk Freia for kake med mandelbunn og vaniljekrem. Alt jeg skulle gjøre var å tilsette hhv et egg og litt melk. Samt steke den selvsagt. De var omtenksomme til å ha puttet med en liten kakeform også! Sånt blir det ikke noe stress og bare kos av.

"The world isn't fair, Calvin."
"I know Dad, but why isn't it ever unfair in my favour?"


Reality continues to ruin my life.


~calvin and hobbes~

Hvis det er vinter når det er kuldegrader når jeg går hjemmefra om morgenen og glatt fordi det er rim og is på bakken - vel, da er det vinter nå.

Hvis det er vinter når det kommer snø, da kan jeg kose meg en stund med tanken på at det fortsatt er høst.

Ettersom jeg tror jeg kan velge så velger jeg at det fortsatt er høst. I alle fall i noen få dager til inntil det er november (som jeg ikke husker om er en "høstmåned" eller en "vintermåned". Det kan være fordi det er barneskolelærdom, og jeg er mye eldre enn det nå!).

I dag har jeg brukt sinnsykt mye penger. Og alt fra den ikke fullt så behagelig kontorstolen min.

Først lot jeg visakortet mitt tømmes for 125,54 pund hos amazon. Det var noen cd'er til meg samt en haug med bøker i julegave til familie og venner (Jeg har ikke planer om å gjenta fjorårets nervepirrethet da bøkene til min bror kom i posten 22/12, fordi ting var forsinket må vite).

Deretter bestilte jeg den depeche mode cd'en for *skjære tenner* 20,34 pund via før nevnte amazon.

Nå er jeg nettopp ferdig med å bestille to Sandmanbøker fra booksamillion. Det er jo vanlig å ha bilde av den utgaven man selger. Og de har bilde med det coveret jeg ser etter, det som var på førsteutgaven. Om dette nå er førsteutgaven eller femteugaven bryr jeg meg overhodet ikke om! Jeg vil bare ha samme cover på alle sammen - original dustcovers av Dave McKean. (*kremt* - litt nerdete der, ja)

Og etter jobb, før trening, skal jeg kjøpe masse te, baby-velkommen-til-verden-gave til en venninne (og jeg synes forresten alle babyer ser ganske like ut, og er ikke i stand til å se hvorfor akkurat denne er verdens vakreste. Men det kommer kanskje an på øynene som ser!), samt samlet Bone og Nemi-boken.

Det blir nok ikke like moro når alle disse ekstra pengene tar slutt!
(som man sikkert trygt kan si at de gjør med denne farten her...)

Kjære Play.com

Når jeg har forhåndsbestilt et produkt hos dere 20. september så er det fordi jeg veldig gjerne vil ha det når det kommer ut. Det jeg ikke vil er å gå inn på ordrehistorikken min og oppdage at den står som "awaiting stock". Jeg vet veldig godt at det oversatt til norsk betyr "glem det".

Dette hadde ikke vært så ille hvis det ikke var fordi det var en special edition 3 disc utgave av nye utgivelsen til Depeche Mode. Så nå håper jeg inderlig at de har den inne på det stedet jeg nå har bestilt den fra i Tyskland via amazon.uk, slik at jeg får den en gang neste uke.

I tillegg ønsker jeg meg at forhåndsbestillingene mine på "Shrek 2" og "The Grinch who Stole Christmas" skal gå helt smertefritt slik at de to filmene dumper ned i en postkasse meget nær meg i løpet av neste uke.


Vennlig hilsen

I går kom den fine pulten min som jeg har fablet om. Den er enda finere enn jeg hadde trodd der den står og er lekker på soverommet. Alt er flyttet fra gammel pult til ny pult, og alt det gamle er gjemt bort i kjelleren der vi slipper å se det. Man kan bli tullerusk av smiling av mindre. Det er moro å bruke uhorvelig mye penger når alt blir så fint!

I følge lillebror har jeg og Stjernefisken intet mindre enn et sexy soverom - og han har bare sett det f.s (før skrivepult).

For å gjøre det hele komplett skal vi ha et teppe til gulvet under senga. Dette er lettere sagt enn gjort, da tepper i den størrelsen er nesten umulig å oppdrive. I alle fall til under 4.000,- kr: og det er meget drøyt for et teppe mener nå jeg! Og så vil vi bytte ut printeren som ikke fungerer, og scanneren som suger med en lekker alt-i-ett maskin - som passer med skjerm, tastatur og mus. Stjernefisken skal kjøpe matchende høyttalere, og jeg fabler om å bytte ut det hvite toweret med et i grått og sort.

Stua (som ser ut som noe fra et interiørmagasin - Stjernefisken har jobbet med den!) er omtrent perfekt etter innkjøp av gardiner for et par uker siden. Men mangler et tv-bord som passer til tv'n... Dette tv-bordet er selvagt utsolgt i til et godt stykke ut i november, og jeg vurderer og bestilling av møbelet kanskje begynner å bli på sin plass (har vært der to ganger og sett etter det!). Og helst burde dvd'er kunne fly, da de ikke kan fortsette å ligge pent stablet på gulvet, og i følge Stjernefisken er det veldig vanskelig å finne et sted å ha hyller til disse filmen (her fulgte en lang utredning om fritt leie for lyd fra høyttalere og noe om rommets helhet. Jeg smiler og nikker, og antar han har rett....).

Og når alt det er i orden mangler vi bare at bildene til stua skal bli malt ferdig. Samt at vi skal klare å finne et dusjforheng som vi liker, hvilket er vanskeligere enn man skulle tro...

Målet er å ha alt ferdig til jul. Da skal vi sitte i sofaen og kose oss med gløgg, julegodt og julefilmer. Fremtidsplanene for leiligheten er rett og slett lyse...

Det må være noe alvorlig galt med øynene mine. Ikea har satt opp juletre allerede, julemarsipanen er i butikken (ja, jeg skjønner at de vil selge marsipan - men hva med å lansere en egen høstmarsipan i stedet; formet som løv og slikt - og marsipanpølser går året rundt).

Jeg liker ikke denne utvidete julen som blir tredd nedover hodet mitt som en klam sokk. Det burde vært forbudt med juleprodukter før første helg i advent. I november kan man selge adventsprodukter som lysestaker og adventskalendere og slikt, men for guds skyld - hold resten av julen på vent til desember ... vær så snill ...

Hvis det er noen flere som vil ha julen i fred, så besøk hjemmesiden til "Gi oss jula tilbake".

Jeg er slik en mystisk blanding av interressert og komplett apatisk når det kommer til valget i USA. Kanskje spesielt siden jeg ikke egentlig har noe jeg skulle ha sagt i sakens anledning!

Men det skal sies at jeg vet hvem jeg holder med. Og kanvil således gjerne fortelle videre at lesbene i New York går med t-skjorter som sier "And Bush used to be such a nice word"...

Da jeg var liten hadde jeg visstnok i følge min mor et meget kjært forhold til min gode venn saksen.

Faktisk et så godt forhold at jeg stadig vekk lot den klippe i ting. Gjerne da i ting som seriøst burde forbli uklippet i. Jeg klipte visst aldri i bøker, men jeg klipte i mye klær (bla mammas nye, hjemmestrikkede jakke som hun hadde brukt et halvt år på). I tillegg hadde jeg klokketro på at alt kunne fikses med teip.

Den siste gangen jeg klipte i noe husker jeg veldig godt. Jeg kan ha vært fire år eller noe, og var den stolte eier av en helt ny badering formet som en svane. Den var skikkelig fin, og alt den lille barneutgaven av meg noen sinne hadde ønsket seg.

Jeg husker at jeg fikk overtalt mamma til å blåse den opp for meg slik at jeg kunne beundre den. Og det gjorde jeg. Og så fant jeg ut at jeg skulle se hva som skjedde dersom jeg klipte av den nebbet....

Mamma nektet et gråtende barn å teipe nebbet på igjen den nå flate baderingen. Hun mente for det første at teip ikke ville fungere, og for det andre at jeg trengte en lærepenge.

Selvsagt hadde hun helt rett. Men jeg mener til dags dato at hun burde ha fikset den med lappesaker... Selv om jeg lærte og ikke klippet noe i stykker igjen.

Snille venninner er slike som godtar at jeg ikke vil snakke om det som foregår, men gir en klem og nøkler og forklarer hvordan jeg skal låse døren. Etter det kunne jeg finne bok, pledd, juice og sigg og så kunne det være stille. Regn mot vinduet klassifiserer som behagelig stillhet.

Det var veldig bra.

Så skjedde det masse som jeg ikke hadde forutsett, men som var enda bedre.

Jeg har fått hatt det stille i hodet mitt, og litt stille rundt meg. Og det kan virke som om fremtidig ro og fred muligens er litt innenfor rekkevidde. Så nå må jeg bare innse at fullstendig ro og fred er umulig med de menneskene som finnes i livet mitt - og heller skape og nyte lommer av stillhet selv.

En snill venninne har lånt meg leiligheten sin som ellers står tom. Etter jobb skal jeg pakke en sekk med klær og en sovepose og dra opp dit. Legge en lapp og en god bok på stuebordet til Stjernefisken.

Jeg vil være alene. Jeg vil være i fred.
Jeg har nådd grensene mine, og jeg orker ikke mer. Jeg orker ikke å snakke mer, jeg orker ikke å lytte mer. Jeg orker ikke å engasjere meg mer i andre mennesker, og jeg orker egentlig ikke å engasjere meg i meg selv heller.

~I think I have finally lost it~  Det kjennes ut som om tankene mine har sprukket som en gammel strikk.


*
She said I don't know if I've ever been good enough
I'm a little bit rusty, and I think my head is caving in
And I don't know if I've ever been really loved
By a hand that's touched me, well I feel like something's
Gonna give
And I'm a little bit angry, well

(...)

You couldn't stand to be near me
When my face don't seem to want to shine
Cuz it's a little bit dirty well

Don't just stand there, say nice things to me
I've been cheated I've been wronged, and you
You don't know me, I can't change
I won't do anything at all
*

Noen ganger er horoskop mer skremmende enn andre. Spesielt når de er nøyaktige og negative på en gang.....

For i går:
The last straw
During this time you may be much more irritable than usual and snappish with others, even though you cannot consciously recognize what you are angry about. Perhaps the most puzzling effect of this influence is that your irritability and anger seem completely irrational. They may not actually be irrational, but your anger may be about something that happened a while ago. This influence may create events that remind you of past anger that you didn't show at the time. Now it is revived with such force that you have to show it. In this kind of situation a trivial incident makes you mad simply because it is the "last straw." You are likely to be more angry with close friends or members of the family than with people you don't know so well, immediate family being the most likely targets of your anger.

For i morgen:
Domestic strife
Valid during several months: This influence is a sign of great activity where you live. Positive activity might be working hard around your home and getting a great deal accomplished. You are very strong on having your surroundings exactly the way you want. Of course, if someone else in the home has a different point of view about this, you may have problems in coming to an agreement. Domestic strife is another side of this influence that you may have to contend with, if you don't make an effort to agree with the people you live with. If you identify so strongly and uncompromisingly with the way you want your home to be, you will force them to resist you. At times like this it is best not to live with other people. This influence can also signify disputes with others over land ownership and use.

 

Stillhet.

Alt jeg ønsker meg er stillhet.

Det er så mye snakk om at man skal "bryte ut av rammene", og "ha spenning i hverdagen".

Det er sikkert vel og bra det, men jeg vil heller glede meg nesten hele uken fordi jeg vet at på fredager er det tacos-dag, og det er noe av det beste jeg vet.

For 10 år siden ville jeg...........
1. gledet meg over at det var siste året på videregående og jobbet hardt for å komme inn på sosialhøyskolen
2. bodd hjemme med mor, stefar og intet mindre enn fem "ekte og uekte" søsken
3. nettopp ha gitt opp å danse og være trist over det

For 5 år siden ville jeg...........
1. reist på min eneste virkelig langt-borte-ferie; til Thailand for å klatre
2. begynt å innse at mitt samboerforhold gjennom nesten tre år var i ferd med å ta slutt (og lure på hva vi skulle gjøre med kattene da...)
3. hatt en jobb jeg mislikte, med en sjef som hatet meg kanskje mer enn jeg hatet ham

For 3 år siden ville jeg .............
1. storkost meg på make-up studiet på kveldstid ved siden av jobb
2. ha ødelagt ryggen min i et fall ned en stentrapp med is
3. flyttet fra kollektiv til studenthjem - som var en ny og spennende opplevelse

For 1 år siden ville jeg.........
1. ha gjort et av mine største feiltrinn; flyttet sammen med en mann som overhodet ikke brydde seg om meg
2. sluttet i parfymeri og begynt som arkivar igjen - og vært veldig glad for den avgjørelsen!
3. ha begynt på en ny tankeprosess når det gjelder min egen plass i verden

Inntil videre har jeg i år..........
1. fått en flott kjæreste og flyttet sammen med ham i fine leiligheten
2. fortsatt å lære mer om meg selv - en brokete, men nødvendig reise
3. begynt å trene yoga igjen etter et drøyt års pause

I går.........
1. brukte jeg 7.300,- penger på fine pulten - uten dårlig samvittighet
2. spiste jeg deilig middag som ble laget til meg
3. lå jeg og Stjernefisken lenge oppe og pratet

I dag............
1. har jeg karret meg av gårde til jobben, og er lykkelig fordi det er fredag
2. har jeg sett den første julekalenderen i butikken
3. skal jeg spise tacos og kose meg med film, kanskje også et glass vin eller to

I morgen........
1. skal jeg sove lenge
2. skal jeg bli med Stjernefisken utenbys for å besøke faren hans
3. skal jeg kikke på alle de fine høstfargene mens vi kjører bil

I tiden framover.........
1. skal jeg ta meg plass og tid til å kose meg med både meg selv og de jeg er glad i
2. skal jeg fortsette hos yogadamen som til og med teller på sanskrit, og kanskje få til yogaering hjemme også. Ro i hodet og glede i kroppen...
3. skal jeg ikke miste de viktige tingene av syne i en ellers kaotisk verden


Denne har jeg funnet hos Lucie. Takk.

I går var det ut på tur i regnet og aldri sur. Selv om aldri sur biten holdt hardt for Stjernefisken da køene aldri ville gi seg, og Oslo kommune har bestemt seg for å grave opp halve Frogner og litt til.

Men frem kom vi til slutt i alle fall. Toscana Møbler var et lite skattkammer av en møbelbutikk! Det var kjempemoro å gå rundt og kikke og kose oss, og la hånden skli over lekre glattpolerte møbler. Det var også veldig moro å kjøpe den forskrekkelige fine og dyre skrivepulten jeg har hatt lyst på en stund. Siden alt i butikken- inkludert skrivepulten - er ganske dyrt, så ble det en øvelse i å smile, lukke øynene og dra visakortet. Som en drøm gikk det!

Så snart kommer snille mennenen og leverer fine tingen til et soverom meget nær meg!

Å måtte si nei til en bodypaintjobb da jeg fant ut den faktisk var for komplisert for meg var ikke noe moro. Det var masse penger involvert - og bodypaint er noe av det morsomste jeg vet!

Så nå forsøker jeg å finne noen andre i stedet.

Skuffelse.

Nå har jeg snakket med damen på tattoveringsstudioet jeg har lyst til å bruke, og jeg er meget oppstemt!

Vingene jeg har lyst til å ha på ryggen vil komme på en ca 5.000,- kr (som er det jeg har satt av til dem), og jeg trenger ikke å avstå fra å yogaere mer enn en fem dagers tid. Det er også helt levelig - for noe som jeg skal ha der for resten av mine levedager.

Så nå må jeg bare få somset meg ned dit en dag med bilde for å snakke og bli enige og forklare og planlegge.

Stjernefisken kan ikke skjønne hvorfor jeg vil bruke penger på å få dyttet blekk inn i ryggen, men jeg kjenner jeg har sommerfugler i magen helt ut i fingertuppene! 

Jeg har drevet og kastet mental ball med meg selv for å bestemme meg for denne influensavaksinen. For  noen dager siden bestemte jeg meg for å ikke ta den. Det er er nok ikke det dummeste jeg har bestemt meg for, og det er ikke bare jeg som ikke vil.

I går var en fabelaktig ettermiddag. Jeg tasset ned på en av byens cafèer for å møte en venninne. Vel nede på dette stedet for inntak av deilige, usunne saker fant jeg ut at det eneste stedet å sitte var opp, opp en ganske så smal vindeltrapp i smijern. Fine trappen forresten.

Vel oppe gasset venninnen og jeg meg i nachos med dipp og kaffe mocca og cola og høylytt venninneprat. Hun har heller ikke baby, så her fikk man snakket i timesvis om alt mulig annet. Det var en lise for sjelen det!

Men så - så skal man ned. Og damen har høydeskrekk. Og gjennom trinnene i smijernstrappen kunne man se langt ned både til gulv, bord og andre cafégjester. Jeg tok et skritt ut på trappen, kjente det knøyt seg i magen, og gikk kjapt tilbake. Men jeg fant i og for seg ganske fort ut at jeg ikke kunne bli stående på toppen der i all evighet heller... så jeg gikk ned den trappa med masse puls og hvite knokler etter å ha klamret meg til rekkverket. Vel ned på stø grunn pustet jeg dypt inn, og sa til kelneren at de burde henge opp en lapp om at andre etasje ikke var stedet for folk med høydeskrekk! Av en eller annen grunn lo han litt av meg....

Endelig. I morgen går abonnementet mitt på Somebody ut.

Det skal sies at jeg er lei av å legge inn alt jeg spiser og alt jeg går tur og alt jeg trener. En banan er 101 kalorier, en burgermiddag er 905 kalorier, en liten hvitløksbaguette har 92 kalorier osv  Forbrenner 50 kalorier på å gå frem og tilbake til jobb, forbrenner nesten 400 kalorier på å trene ashtanga yoga, forbrenner 150 kalorier med vanlig yoga ... osv her også....

Jeg har merket at jeg i løpet av disse tre månendene har blitt fiksert på mat og kalorier og hvor mye jeg får i meg. Til tider ser jeg at jeg har spist rent for lite, selv om jeg har vært mett - og da har jeg stresset med det også. Jeg har passet på å legge inn hver sjokoladebit - det har faktisk vært ganske oppslukende til tider.

Så nå som tiden der er over skal jeg slutte med tellingen, og det er deilig! I stedet for å nikikke på kalorier skal jeg se at det hjalp å gjøre det en periode; jeg har gått ned 3,5 kg på tre måneder. Det er ikke veldig mye, men det er riktig retning. Og jeg vet nå hvor mange kalorier det er i en stor pose potetgull, eller i sjokolade. Og i boller til frokost.

Så herfra vil jeg gå og fortsette sakte men sikkert ned i vekt, helt til jeg er fornøyd. For så å bli der. På en størrelse der jeg er fornøyd med meg. En Delirum som kan se seg selv i speilet i bare undertøyet og tenke at hun ikke ser så verst ut.

Og så skal jeg slutte å innbille meg at kalorier som spises når ingen ser på ikke gjør at man blir tykkere. Jeg skal også slutte å tro at det er bare de kaloriene man spiser mer enn andre som gjør at man går opp i vekt.

I natt drømte jeg til og med at jeg drev og yogaerte. Det var selvsagt en typisk drøm med masse forvirrende elementer. Det som overrasker meg dog var at jeg i drømme ikke hørte det som jeg hørte mange, mange ganger i løpet av halvannen time i går:

* Just push the floor away from you
* Breathe evenly and relaxed
* Relax in this position (ikke alltid mulig!)
* Yoga is hard
* Reach into the position
* Don't collapse

Det er også mye av: "Put your arms behind ... (sett inn kroppsdel utenfor rekkevidde her)" og "suck your stomach in, but keep it soft".

Ettersom jeg trener på Bårdar er det ekle dansemennesker der som klarer usannsynlige yogaposisjoner bare fordi de er så myke. Jeg derimot jobber hardt, og koser meg med det. Man yogaerer mot seg selv ikke mot andre. Og selv om jeg i går var så sliten på slutten at jeg nesten begynte å gråte (både når jeg lå og slappet av og av lettelse da jeg så Stjernefiskens bil da han hentet meg), var jeg mindre sliten da jeg kom hjem enn tidligere, og klarte å stå opp 07.10 i dag morges. Ikke er jeg så ille støl kjennes det ut som heller... Men det må ha syntes under klassen da instruktøren faktisk kom bort til meg etterpå og lurte på om det gikk bra. Det gjorde det i og for seg, og som hun sa "sometimes the body just doesn't want to".

Det kunne vært fint å være yogainstruktør tror jeg.

Da kunne jeg være i god form fordi jeg på mystisk vis har blitt disiplinert nok til å trene hver dag. Og så kommer jeg til å være mentalt balansert som man faktisk blir av yoga. Man får lyst til å bli sunn også; så da vil jeg sikkert klare å slutte å røyke, og bare spise sunne, gode ting. I tillegg kommer jeg til å ha en jobb jeg helt sikkert liker.

Så nå trenger jeg bare tid og overskudd og penger til å trene masse yoga slik at jeg blir flink. Deretter trenger jeg enda mer tid og penger slik at jeg kan dra til utlandet og gå på yogaskole der.

Lett som bare det, eller?

For det første var hytta i helgen sinnsykt fin! Det var overhodet ingenting å utsette, alt var romslig og varmt og rent og pent og alt det der. Ved til peisen, og telys rundt om kring som lagde flakkende, hyggelig stemning.

Da vi stod opp på lørdag fant vi ut at i tillegg hadde jo trærne på fjellet bestemt seg for å vise seg fra sin beste høstside. De stod der og bugnet i gult og orange mens de nikket på bladene. Tåka hadde lagt seg lavt nedover fjellsiden og smøg seg mykt bortover. Vi tok bilen og kjørte opp, opp på fjellet mens øynene hadde et festmåltid. På toppen av fjellet fikk vi oss en morsom overraskelse: Det var snø! Ikke mye snø - en cm eller så - men visserligen snø overalt!! Og snøisen hang tungt på grantrærne.

Fotoapparatet mitt har laget masse knipselyder i helgen. Jeg kan knapt nok vente til jeg får fremkalt lysbildefilmen, og Stjernefisken min for kjøpt seg lysbildefremviser slik at vi kan få sett på de vidunderlige (?) bildene som jeg har tatt. Lysbilder er helt ukjent farevann - så dette er moro.

Jeg kan heller nesten ikke vente til hytta blir ledig igjen. Det er ingenting som å komme bort hjemmefra og være i masse natur for å få meg til å slappe godt av.

Jeg har veldig lyst på et kjæledyr, helst en landskilpadde. Men kanskje jeg heller skulle prøve et av disse her?

I går laget jeg tortellini fylt med ost til middag. Egentlig skulle jeg ha pesto på, men ombestemte meg da jeg så at den hadde blitt angrepet av muggusoppo. Så pestoen gikk i søpla. og det havnet litt feta med olje på pastaen i stedet.

Mens jeg spiste dette herremåltidet (?) tenkte jeg at "hmmmm.... denne fetaosten smaker underlig sammen med denne pastaen".

Det var kanskje ikke så rart. Ettersom fetaosten var litt...ummm... hva skal vi si...jo... ødelagt! Så resten av kvelden ble tilbragt stort sett på sofaen mens jeg forsøkte å ikke tenke på hvor kvalm jeg var. Etter to glass nyco bedret det seg; jeg fikk pakket til helgens hyttetur - og på mystisk vis er jeg mer våken og opplagt i dag enn jeg har vært på flere dager! ~gå og fisk~

Mine gode råd i dag er altså som følger:
* Rydd i kjøleskapet oftere.
* Og; hvis mat plutselig smaker rart bare fordi den er sammen med noe ny type mat så kan det hende man burde vurdere å ikke spise den!

Jeg er sliten. Igjen.

Det er bare fire dager siden jeg hadde ferie, og jeg er virkelig sliten. Og trøtt. Kanskje det ikke har noe med jobben å gjøre - den er egentlig helt fin den.

Kanskje det bare er det at jeg fortsatt er lei: Ryggen min har stivnet seg til igjen, jeg føler at jeg er trøtt selv om jeg sover nok, jeg summer og tenker og ordner for mye i hodet mitt. Hodet mitt hadde i og for seg falt litt mer inn i geledd, men nå driver alt mulig rart og siver rundt steder der ting burde forblitt usivet.

Jeg tror ikke jeg egentlig takler dårlige nyheter spesielt bra. Eller - jeg er ekstremt flink til å takle dårlige nyheter når jeg får dem; og så bare sprekker ting for meg sakte, meg sikkert sånn etterpå. Det er mulig at det er en god egenskap. En egenskap som gjør at jeg klarer å være fornuftig og tilstede for mennesker jeg er glad i. Men det innebærer også at folk ikke helt forstår hvordan jeg kan bli skrukkete sånn i etterkant. Og da er det vanskelig å få noen til å være der for meg: litt sånn "get over it". Og kanskje jeg bare skal komme over det, men .. det er ikke alltid så lett....

Kan vi bytte meg ut med noe i plast? De har mye fint på Jernia...

Lillebroren min var på besøk en tur i går. Litt for å titte på leiligheten, litt for å hilse på meg, litt for å spise middag - og selvsagt for å ta med bursdagsgaven min sånn på etterskudd.

Men ... han hadde lagt igjen gaven hjemme! Det viste seg at det hadde han gjort med vilje fordi han gjennom en stykke med godt hell skal få en ekstra Game Boy Advance. Og da skal jeg få den! I bursdagsgave! Jeg klarte bare å miipe så glad ble jeg!

Nå vet jeg i alle fall hva jeg skal holde på med utover vinteren....

Akkurat når jeg endelig hadde fått flyttet fra meg for en god stund privat, skal selvsagt jobben min med en 99% sikkerhet flytte på seg. Til et utilgjengelig sted i sentrum intet mindre. Denne beskjeden får jeg ca tre minutter etter at jeg hadde bestemt meg for å søke på den faste stillingen som blir ledig rett over nyttår.

Det er mange ulemper:
* Jeg kommer til å få mellom tre og fire ganger så lang reisevei som i dag
* Som også innebærer at jeg må stå opp en halv time/tre kvarter tidligere hver dag
* Det er ingenting av butikker eller noe i umiddelbar nærhet, kommer til å bli avhengig av enten god og billlig kantine, eller å bli flink til å smøre matpakke
* Jeg må ta to ulike offentlige transportmidler for å komme dit, samt gå et lite stykke
* Vil ikke flytte på meg nå, har blitt vant til å være her
* Må kjøpe månedskort som er en ekstra utgift på 500,- kr/mnd (Nå: 150,- kr/mnd på flexikort)
* Folk er kjipe på t-banen om morgenen
* Jeg kommer sannsynligvis til å få utsikt til en traffikert vei

Faktisk er jeg ute av stand til å se en eneste positiv ting med denne flytteprosessen. Stress og pes er det også. Har flyttet med jobb en gang før, og det var ikke noe gøy, nei, nei ikke i det hele tatt! Håper de ombestemmer seg.

Sur nå.