Delirium

The Luckiest

I don’t get many things right the first time
In fact’ I am told that a lot
Now I know all the wrong turns’ the stumbles and falls
Brought me here

And where was I before the day
That I first saw your lovely face
Now I see it everyday
And I know

~Ben Fold~

**

Så da er jeg kjæreste med en Stjernefisk. Det å våkne og sovne ved siden av og tilbringe tid med ham er noe av det fineste jeg vet. Samtidig er jeg dørgende redd. Det var dette med brente hjerter.
Jeg er vel engstelig for at han skal synes jeg er for rar, eller for kjedelig. For jeg tror jeg helt fint kan klare å være begge deler. Eller at han skal synes jeg er for syk. Jeg er en del syk, og jeg har faktisk masse komplekser for det. Og fikk høre da mitt siste forhold røk at det er et av de største problemene med meg: at jeg er så mye syk *bite på en negl* Men jeg er jo ikke syk hele tiden, og hvis noen er virkelig glad i meg vil de ikke affekteres av det? Vil de? *se bedende på*

Tenker litt på det nå : mest fordi jeg har vært syk og borte fra jobb et par dager. Men har jobbet her i fem mnd nå, og jeg har bare hatt tre sykedager: en med migrene og to med småfeber og kvalme og rarhet (som jeg mistenker skyldes familiestress... Vi har alle våre faktorer)

Får satse på at håret fikser det meste. Det pleide i alle fall å gjøre meg i godt humør: 1/2 cm og lilla! Joda -- jeg tror det virker fortsatt. Og plutselig får jeg masse oppmerksomhet også... Og så er det skikkelig vår ute. (Pollyannaleken er heller ikke å forakte), og Peter Pan har premiere på fredag....!! (I can fly!)