poeng
Ikke gjør det. Jeg har nesten akkurat funnet bloggen din, og leser den så ofte jeg kan. Det du skrev om samle-på-eks-kjæreste-ting,for lenge siden,ga meg fred i sjelen, og jeg forstod noe jeg ikke skjønte før.
Legge opp, gir det noe mer mening da?
Annie: takk.
Oslojenta: Hva med å emigrere til et sted der det ikke finnes andre mennesker? Da spiller det ingen rolle om jeg er unyttig og feil. Desverre vet jeg ikke hvordan.
Hvis du gjør det kommer jeg til å gråte :(
Ta noen dagers pauser og tenk over det, håper du finner gleden igjen da.
*krysser fingrene mine på det*
delirium, ikke legge opp! Heller komme og få te og muffins? :)
Ragnhild: Hadde du bodd i Oslo hadde jeg kommet tuslende for te og muffins uten å blunke. Man kjenner for få mennesker som bare byr på te og muffins...
Ikke gjør så... Det er så koselig å lese her:)
Du må ikke finne på noe sånt... bloggen din btyr mye for mange... :o)
~takk folkens~ Det betyr faktisk mye det dere sier nå.
Men faktisk må jeg innrømme at jeg tenker på å legge opp mer enn bloggen. Mer sånn "legge opp life as we know it". Jeg gjør alt for vanskelig for meg selv. Og jeg er litt stuck i forhold til hva jeg skal gjøre for å ro meg på tørt land. Finne meg selv eller noe slikt. Føle at jeg er viktig og riktig som person, og ikke bare i fem minutter i slengen...
Kanskje jeg skal bruke bonuspoengene mine på å fly over til oslo med muffins i tupperwareboks og te på termos? :)
(sender noen ekstra årer til deg så du kan ro deg på tørt land!)
Parafina: Da ville jeg sikkert begynt å gråte. Og vi vet alle hvordan sminken renner når man gråter ;o) Takk for årene, og smilet pr mail i sted, du vet - tanken er av og til nesten like bra som de faktiske muffinsene.
Jeg har lenge hatt planer om å emigrere til et sted det ikke finnes andre mennesker, så hvis du finner et sånt sted, la meg vite om det!
Marina: Da må jeg nesten finne to steder. Ett til deg og ett til meg. ;o) Jeg skal si i fra, men du får selv finne ut hvordan du skal ordne det rent praktisk!