Et ganske lite irritasjonsmoment
En av kollegaene mine har en datter på 10 år. Denne utrolig energiske datteren liker meg veldig godt (og har gjort det i månedsvis). Så godt faktisk at hun mer eller mindre kontinuerlig løper frem og tilbake til kontoret mitt, hopper opp på pulten min, snakker kontinuerlig, okkuperer mobiltelefonen for å spille på den, sitter og venter utenfor døren min dersom jeg lukker den, kikker på powerpals'en min hele tiden, lurer på om hun kan være med meg både på kino og trening, og skal vise meg alt mulig rart. I morgen skal hun ta med seg noe hun har laget selv for å vise frem.
For det er høstferie må vite.
Dette blir en lang uke. Trass i at hun egentlig er hyggelig (bare i små doser), og er søt og gir meg smurfedrops blir det nok en ganske så lang uke tror jeg, ja.
(og der var hun nettopp innom igjen)
(og enda en gang, gitt!)
Oh. Min lillebror er ni (straks ti) og kommer nedom i eningen. Han har fått nye dataspill, og forteller i detalj alt som skjer. The Sims for eksempel, har gitt meg timeslange monologer... De er utrolig travle i den alderen. :s
de er utrolig söte i den alderen..men kanskje ikke akkurat når man skal arbeide :D Håper toleransegrensen er noe höyere når det er snakk om egne barn..
Min toleranse for unger er lik distansen mellom småtassene og meg. Jeg synes de er storartet når de er langt unna, men når de begynner å dra i håret mitt med klissete fingre kan jeg ikke fordra dem.
jeg vil ha smurfedrops!
Parafina: Det trenger jeg ikke å finne ut, da jeg ikke har barn ;o)
Marina: *smile*
dk: *lange over et stk barn med klissete smurfedrops i lanken*
jeg tenkte vel helst generelt..at man har höyere toleransegrense for sine egne grinete, frekke barn. Hvis ikke skal jeg tenke meg litt om för jeg evt får barn selv.. :D