Delirium

Jeg er ikke et A-menneske.

Og ikke nok med at jeg ikke er et A-menneske, jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å bli det heller. Etter to uker med opp før klokken seks om morgenen kjennes det ut som om enden er nær. Både jeg og Stjernefisken er i konstant dårlig humør - og slik kan det hele ikke fortsette!

Så i dag forsøkte vi oss på å stå opp en time senere, og vi rakk faktisk (akkurat) å slippe meg av på jobb rett før kl ni (som er siste, siste frist for å få kommet med inn uten skjenn/sparken). Vi skal forsøke dette en stund og se hva som skjer. For slik det er nå dreier hele livet mitt seg om soving: Enten at jeg sover, eller at jeg dagdrømmer om å sove...

Desverre er ikke verden lagt opp etter B-mennesker. De fleste jeg kjenner som er slike A-personer kan ikke forstå hvorfor jeg ikke blir våken tidlig om morgenen. Men for meg dreier det seg ikke om antall timer søvn. Uansett hvor mange timer jeg sover er jeg ikke våken i otta. Fint for andre at de er det, men jeg skulle ønske det ikke var mitt problem at de er morgenfugler!

Mulig det er som en kollega av meg sier: "A-menneskene stod opp tidlig og hadde bestemt hvordan verden skulle være innen B-menneskene fikk gnidd søvnen ut av øynene".