Trist og lei og syk
Fire dager hjemme med migrene og lett halsbetennelse.
Da får damen for mye tid til å tenke og fundere og bestemme seg for at slik er livet og slik er verden. Jeg har skrevet et langt blogginnlegg som jeg i sollyset inn av vinduet i dag ikke er sikker på om burde postes - på den annen side kan det hende at det er akkurat hva som burde skje.
For jeg er ikke sikker på om det jeg har tenkt på ikke er sant bare fordi det er godvær i dag.
Selv om du er anonym trenger du ikke publisere dine aller innerste tanker vet du pus... Men er du mest redd for at vi skal se det, eller for at du selv skal se det stå skrevet der og ikke lenger bare være tanker?
Redd for å se det selv... Det holder nesten langt at det ligger inne på en diskett i en skuff.
Når jeg skriver noe ned på bloggen min er det "offentliggjort" - ikke bare for andre, men for meg selv også.
Dessuten er det innlegget et farvel til blogging as we know it. Og i dag er jeg ikke sikker på om jeg er klar for det likevel!
Du må da ikke slutte å blogge, damen! Jeg setter ihvertfall enormt stor pris på skriveriene dine...