Det å ville
I det siste har jeg fått lyst til noe som for meg bent frem er underlig. Jeg har nemlig fått lyst til å jogge.
Jeg kikker ut av vinduet mitt hjemme - ut på trærne og himmelen og hjernen min har vissheten om at det må finnes noen skogsveier nære som jeg kan løpe litt på. Derfra springer en lyst til å ta på meg noe gammelt treningstøy og snøre på meg noen hvite, delvis velbrukte Nike joggesko. Grunnen til at joggeskoene er velbrukte er enkel - de er nemlig skrekkelig gamle.
Jeg har en visjon av meg selv der jeg spretter mellom trærne mens ro og fred i hodet senker seg med samme hastighet som jeg blir sliten.
Det skal sies at jeg også med jevne mellomrom får visjoner av meg selv som trener yoga hver dag - kanskje aller helst på en lengre seminar et sted i utlandet; England kanskje, eller muligens ved Iyengar institutt i India. Jeg klarer også å smile mens jeg ser for meg at jeg svømmer bortover med faste, bestemte tak. Eller hva med den klare fantasien av meg selv der jeg tar 250 sit-ups hver dag før jeg kaster meg rundt og tar en 20 push-ups eller noe. Jeg er også ganske flink til å se meg selv for mitt indre øye mens jeg danser moderne, eller spretter rundt til høy musikk mens kroppen min gjør aerobics.
Alle disse fantasiene springer ut i fra at jeg faktisk veldig gjerne vil trene. Jeg har alldeles ikke lyst til å sitte på sofaen dag ut og dag inn. I tillegg har jeg en snikende mistanke om at både ryggen min, vektbalansen min og sinnet mitt vil ha særdeles godt av at jeg trener opptil flere ganger hver uke.
Folk snakker om at de ikke har tid til å trene fordi de har mann og barn. I mitt tilfelle holder det med mann og et knippe mer eller mindre gode unnskyldninger. Det er faktisk vanskelig å snurre det å trene rundt et annet menneske som også skal ha middag, og som vil hjem fra jobb til fornuftige tider han også. I tillegg burde jeg feks egentlig ikke hverken jogge eller svømme fordi ryggen min ikke er helt som den skal.
Og på toppen av dette har jeg en snikende mistanke til - At jeg er mye flinkere til å late som om jeg trener som til å faktisk gjøre det!
Trene er bra! Jeg har selvfølgelig også mange gode unnskyldninger innimellom, men de gangene jeg tar fart og gjør det føles det kjempebra etterpå. Finn noe som funker for ryggen og sett i gang! :-) (Oj, så sunn og flink jeg hørtes ut nå. Er ikke alltid sånn, altså.)
hmmm - kanskje du også vet hvor jeg får kjøpt noe viljestyrke på salg? ;o)
Det er nok en stor mangel på viljestyrke i verden, og ingen gjør noe med det. Så mye for supply & demand!
Jeg tror faktisk at ryggen min blir bedre av å jogge, men mine ryggproblemer er jo litt annerledes enn dine. Legen min sier til stadighet at jeg bør ikke trene på grunn av astmaen og alle skadene jeg har hatt, men han er full av tull. Hvis jeg ikke trente i det minste litt, ville jeg sikkert vært død nå, eller i det minste ønsket at jeg var.
Men hvis du skal begynne å jogge, kjøp nye joggesko først. Gamle sko kan nemlig føre til alle slags skader!
Marina: Men jeg kan jo ikke kjøpe joggesko før jeg finner ut om jeg faktisk liker å jogge nå ;o)