Delirium

"The Village" har fått mye kritikk, og sånn passe middels terningkast. De jeg vet om som har sett den har synes den har vært helt ok.

Jeg trodde jeg skulle bli sånn passe underholdt der jeg trosset vær og vind og dro på kino i går. Men den gang ei. Jeg likte filmen særdeles godt.

"The Village" er en passe skummel film. Ikke "1 ubesvart anrop" skummel, og takk og pris for det. Den er mer klaustrofobisk skummel, undertone skummel - med noen mer uttalte partier. I tillegg er filmen en visuell nytelse. Og det er faktisk tatt seg tid til å uttdype både karakterene og menneskelige relasjoner - et trekk jeg savner i mye film jeg ser. Men det som gjorde filmen så bra for meg er at den er ikke en vanlig standard skummel film som ser pen ut. "The Village" er en ganske moralsk film, en samfunnsåpekende film pakket inn i noe annet. Jeg synes ikke dette forflater hverken budskapet, ideen eller den opprinnelige filmen. Derimot er det nydelig utført og jeg føler meg rikere for det.

Mange kritiserer filmen for ikke å være skummel nok, for ikke å være spektakulær nok og for ikke å være overraskende nok. Jeg synes den er alle disse tingene. Jeg krever ikke eksplosjoner og overspill for å føle at noe griper tak i meg og frakter meg av gårde. Shyamalan har tidligere vist oss farlighet i gjenferd og i utenomjordiske. Denne gangen her viser han oss farligheten i mennesker - og det treffer godt og riktig hos meg delvis nettopp fordi den er uten fiksfakserier.