Delirium

Noen ganger når man diskuterer og snakker med folk må man anstrenge seg hardt for å ikke si det man egentlig føler for å si bare fordi den andre parten oppfører seg så tåpelig og korttenkt (gjerne samtidig som de fremstiller seg som gjennomtenkte og velanalyserte).

I lunsjen i dag ble jeg mer eller mindre kuppet av en som ville diskutere veggisting med meg. Svekket av søvnmangel som jeg var kom jeg meg ikke unna i tide - som pleier å være min generelle strategi.

Han var opptatt etterhvert med å snakke om at det er naturlig for mennesker å spise kjøtt. Og at dersom man kikker tilbake til steinalderen feks eller på andre dyr i naturen vil man raskt se at mennesket burde spise kjøtt.

Akkurat den argumentasjonen tar jeg ikke fra en som er homofil. Men jeg klarte å la være å se ham dypt inn i øynene mens jeg sa "Du - er ikke du homse. Hvis vi skal se på hva som er vanlig i naturen så er det at intimt samkvem mellom to individer hovedsakelig er for å formere seg. Det er umulig mellom to av samme kjønn. Så med din argumentasjon er din legning og personlighet høyst unaturlig."

Jeg klarte å la være. Så vidt.

Egentlig ønsker jeg meg vel bare rett og slett økt toleranse i samfunnet for andre menneskers gjennomtenkte valg. Og toleranse og aksept for at folk er forskjellige og er som de er (pedofile, torturister, mordere, mobbere og andre lavpannede individer høyst unntatt fra denne regelen!).

Mottoet med denne historien er kanskje at noen burde tenke seg om et par ganger før de griper tak i enkelte spesifikke retoriske områder!